Komplett Bank årsrapport 2019

Kategori etter IFRS 9 Vesentligste finansielle eiendeler Kriteriet for å havne i kategorien og regnskapsmessig behandling av eiendeler som havner i kategorien Banken har endret metodikk for estimering av tap gitt mislighold (LGD) i Q4 2019. Banken har gått fra å estimere tap gitt mislighold basert på forventede oppnådde priser av porteføljesalg til tredjeparter, til å basere seg på forventede kontantstrømmer som følge av innbetalinger på misligholdte lån. Disse forventede kontantstrømmene baserer seg på Bankens egen historikk så langt datagrunnlaget er tilgjengelig, samt estimater fra tredjeparter med erfaring fra tilsvarende porteføljer. Banken har valgt å basere seg på forventede innbetalinger i en 15-årsperiode fra misligholdstidspunktet. Basert på Bankens relativt korte levetid og begrensede erfaringsdata vil det være en viss grad av usikkerhet knyttet til estimeringen av disse kontantstrømmene. Nåverdien av kontantstrømmene beregnes ved å neddiskontere disse med engasjementenes effektive rente. Tapet beregnes da som differansen mellom bokført verdi av eiendelen på misligholdstidspunktet og den neddiskonterte verdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer. Banken inngikk i 2020 en avtale om løpende overdragelse av misligholdte lån for forbrukslån Norge (en såkalt «forward flow-avtale»). Avtalens vilkår er at 80 % av gjenstående balanse 180 dager etter overføring til inkassoselskap vil bli solgt mot et nærmere angitt vederlag. Banken har hensyntatt effektene avtalen har på forventede kontantstrømmer i sin beregning av tap gitt mislighold for forbrukslån Norge per 31.12.2019. Effektene hadde ikke en vesentlig betydning for Bankens beregning av forventede tap. Avtalen har en varighet på 12 måneder. For beregning av forventede tap i steg 1 og steg 2 neddiskonterer Banken verdien av det forventede tapet til balansedagen ved å benytte den effektive renten på engasjementene som diskonteringsrente. Banken ser på tidspunktet for når det forventede misligholdet forventes å skje for å bestemme tidsperioden for neddiskontering. Bankens eksponering på tidspunkt for mislighold begrenses til å gjelde Bankens kunder som ikke er i restanse. Banken stenger automatisk ubenyttet kreditt dersom kunde går i restanse. Banken estimerer forventet opptrekk basert på historisk data knyttet til kunder som ikke er i restanse. Dette gjelder alle Bankens produkter hvor kunde har mulighet til opptrekk av ubenyttet kreditt. I Bankens tapsmodell benyttes også framoverskuende faktorer. Bankens totale tapsnivå justeres ved å se på en rekke makrovariabler. Tapsnivået justeres på porteføljenivå, og baserer seg på forventet utvikling i økonomien i de ulike landene hvor Banken tilbyr utlån. Makrovariabler benyttes ikke for å overføre kunder mellom de ulike stegene. Banken benytter tre ulike nøkkeltall fra OECD for det enkelte land i sin tapsmodell: 1) forventet utvikling for det enkeltes lands arbeidsledighet, 2) vekst i bruttonasjonalprodukt og 3) kortsiktig rentenivå. Banken anvender tre scenarier i vurderingen av makrojustering: positivt fremtidsbilde, nøytralt fremtidsbilde og negativt fremtidsbilde. Disse scenarioene vektes med sannsynlighet og konsekvens basert på Bankens vurdering av den makroøkonomiske situasjon. Bankens makrojustering er heftet med usikkerhet med tanke på at den er framoverskuende. Banken vurderer at de norske makrovariablene taler for en generell god utvikling, og har på den bakgrunn fastsatt en justering på tapene tilsvarende en faktor på 87 %. De finske variablene er også vurdert som positive for bankens tapsnivåer og justeres med en faktor på 92 %. For det svenske markedet vurderer Banken at det fremtidige bildet er noe svakere, og det gjøres en oppjustering av tapsnivåene med en faktor på 123 %. I 2018 var tilsvarende makrofaktorer 95 % for alle Bankens produkter. Banken har utviklet og implementert internkontroll som bidrar til å validere inndata som benyttes i nedskrivningsmodellen. Banken vil i 2020 jobbe ytterligere med å få på plass valideringsverktøy for å påse at de estimatene/forutsetningene som er lagt til grunn i modellen for å beregne at forventede fremtidige tap har fungert som tiltenkt. Banken benytter seg ikke av forenklingsreglene som rammeverket i IFRS 9 for tapsnedskrivninger gir adgang til. Det betyr at Banken ikke benytter unntaket for lav kredittrisiko eller forenklinger knyttet til 12-måneders PD. Tap på utlån i resultatet I resultatregnskapet består regnskapslinjen tap på utlån av bokført verdi av utlån med konstaterte tap, forskjell mellom bokført verdi lån og virkelig verdi av vederlag ved salg av lån (porteføljesalg), betalinger som mottas på utlån hvor det tidligere er konstatert tap og endringer i nedskrivninger på lån. Effekt av IFRS 9 på kapitaldekning Effekten som følge av overgang fra IAS 39 til IFRS 9 var på implementeringstidspunktet 01.01.2018 en økning i tapsnedskrivninger på 157,8millioner kroner. Etter skatteeffekter medførte dette en egenkapitalreduksjon på 118,4millioner kroner. Banken benytter seg av overgangsreglene somer publisert av EU somgir adgang til en gradvis innfasing av effektene IFRS 9 vil ha for Bankens kapitaldekning. I 2018 be det tatt inn 5%av overgangseffekten i trådmed overgangsreglene og ytterligere 10% i 2019. Banken forventer at det i 2020 tas inn ytterligere 15%av overgangseffekten, mens tilsvarende tall for årene deretter forventes å bli: 20% (2021) og 25% (2022). I begynnelsen av 2023 vil overgangsreglene være fullt ut faset inn. 44 Noter til regnskapet