Sporveien årsrapport 2016

Del 3 | VIRKSOMHETEN 28 Årsrapport 2016 Kvalitet og hårete mål Byrådsleder Raymond Johansen mener nøkkelen for fremtiden er å søke mot miljøer som er innovative og teknologiske, men samtidig forholde seg til det som er viktig for folk i hverdagen. Sentrum av Oslo uten biler og et enda bedre kollektivtilbud vil gjøre byen bedre for alle. Navn: Raymond Johansen Alder: 56 år Stilling: Byrådsleder i Oslo Raymond Johansen er en ekte Oslo-gutt, han er født og oppvokst på Tveita og bor nå på Lindeberg. Han er utdannet rørlegger, men har en bred bakgrunn med erfaring fra internasjonalt hjelpearbeid i Norad og Flyktninghjelpen, en rekke politiske verv og ikke minst to perioder som statssekretær i Utenriksdepartementet. – Dette er veldig uvanlig for meg. Det er på feil side av bordet. Oslo på en sånn dag er fantastisk og det er gjestene som pleier å få gleden av utsikten, byrådsleder Raymond Johansen forklarer hvorfor han motvillig flytter seg til den «gale» siden av bordet etter anmodning fra filmfotografen om bedre lysforhold. Samtidig peker byrådslederen over Rådhusplassen mot festningen, Aker Brygge og fjorden som blinker i vårsola og lar det tydelig skinne gjennom at han er både stolt og fornøyd med byen. Store endringer Endringer vil prege byen, men det beste med Oslo vil byrådslederen ta vare på og forsterke. Raymond Johansen peker på at Oslo er en unik by, og at det er utfordringene rundt veksten og utvikling vi må ha fokus på. – De kvalitetene som vi ønsker skal prege byen i framtida er de samme som preger byen i dag, det er en by som har et spennende sentrum som stadig blir større. Fra Operaen og Bjørvika i øst, mot Aker Brygge og videre mot vest. Vi skal ta vare på sjøsiden av byen, vi skal ta vare på marka, både det grønne og det blå. Samtidig skal vi tilrettelegge for vekst. Oslo er et av hovedstedene i Europa som vokser hurtigst, og har vokst med over 10 000 innbyggere i året. Innbyggerveksten i Oslo vil fortsette, og den skal håndteres med kollektivtrafikk, sammen med økt tilrettelegging for gående og syklister. Spor- veien vil være helt avgjørende for at dette skal lykkes. Å bygge tett i nærheten av kollektivknutepunkter vil være en annen forutsetning for at vi skal nå målene i Paris-avtalen. Oslo skal bli en miljøvennlig by med et lite klimaavtrykk og samtidig skal vi redusere luftforurensninga ved å tilrettelegge for noe annet enn privatbiler. Hårete mål Raymond Johansen mener at målene om å redusere klima­ gassutslippene med 50 prosent innen 2020 er hårete og kanskje i overkant ambisiøse. Han peker på at uten å få startet rensing av CO2 på Klemetsrudanlegget, som er det største punktutslippet av CO2 i byen, vil det bli vanskelig. Han ser likevel mange lyspunkter, og det er områder hvor han mener Oslo har kommet langt. – Den skinnegående kollektiv­ trafikken vil være viktig. Fornebubanen skal bygges. Norges mest lønnsomme samferdselsprosjekt er å bygge en ny T-banetunell, og tilrettelegge for det. Vi må fange opp den voldsomme veksten. Jeg tror ikke alle helt forstår hva vi snakker om her. 106 millioner passasjerer reiser med T-banen hvert år. NSB har 72 millioner på landsbasis. Det sier noe om dimensjonene på kollektivtrafikken her i hovedstaden. Kort sagt er målet at vi skal ha en grønnere og mer skapende by med plass til alle. Det er visjonen vår. Pisk og gulrot Byrådslederen mener at Sporveien allerede bidrar på en god måte til å nå målene om reduserte utslipp og at nøkkelen er et tilbud som er tilpasset menneskene som bor i Oslo. – Å nå målet for 2020 er kanskje ikke realistisk, det er avhengig av Klemetsrud, men de andre bitene skal vi greie. Hovedsakelig gjennom å forbedre kollektivtilbudet, og Spor- veien vil være helt avgjørende for å få det til. Når vi bygger en by er det en krevende balanse mellom pisk og gulrot, og vi håper at gulrøttene blir store når vi i løpet av 2019 skal etablere et bilfritt byliv. Det handler om å gi folk et reelt alternativ når de står opp om morran og skal på jobben, det må være godt tilrettelagt for å bruke kollektivtransport. Det som har betydning er tilgjengelighet og nærhet til der du bor, og frekvens med hyppige avganger. Pris og komfort er nok med i beregningen, men jeg tror at de to tingene har mindre be­ tydning for folk enn frekvens og tilgjengelighet. Gode alternativer som gjør de andre valgmulighetene mindre attraktive er en god strategi, og noe som Sporveien kanskje er underveis til å lykkes med? ENGASJERTE STEMMER