Sporveien årsrapport 2016

SAMFUNNSANSVAR | Del 4 Hvordan skal vi få flere til å velge kollektivt? –Når en bor sentralt, og har vært så avhengig av kollektiv- trafikk som jeg har vært så ser du fort hva hyppighet betyr. Overgangen fra avganger hvert kvarter til kortere intervaller gjorde at vi sluttet å tenke på om trikken var i rute. Det er et viktig enkelttiltak at hyppigheten i avganger blir så stor at vi ikke en gang tenker på å se på rutetabellen. Vi som bor i sentrum er så bortskjemte at vi mener at to-tre minutter er passe lenge å vente. Forskjellen er at det blir en helt naturlig del av hverdagen, og å slippe planlegging gjør det lettere for folk. Dette er nok et eksempel på at det er lettere å parkere bilen. Det er et tiltak som har virka. Folk må ønske å parkere bilene, og de må oppleve at kollektivsystemet ønsker dem velkommen. Kapasitet og hyppighet er nok det aller viktigste. Finansbyråden sier at vi skal telle CO2 på samme måte som vi teller penger, hvordan er det mulig? – Jeg er veldig glad for at vi har en finansbyråd som sier at vi skal telle CO2 på samme måte somvi teller penger. Hvis vi ikke holder styr på utslippene er det umulig å nå målene, og hvis det går an å telle penger så går det an å telle molekyler. At kommunen har gått foran og laget et ordentlig klimabudsjett er kjempebra. Det har blitt et av de viktigste styringsverk- tøyene for Oslo, og når politiske beslutninger skal fattes er det helt avgjørende at vi har kontroll på CO2-utslippene våre. Utviklingen tvinger oss til å lære Hva skulle du ønske at du visste om de teknologiske mulighetene som kommer til å revolusjonere kollektivtrafikken i fremtiden? –Det meste! Nei, men jeg tror at vi kommer til å se mer sømløse overganger når vi reiser over lengre avstander. Kanskje vi har mindre enheter? Enda hyppigere? Vi kommer også til å ha noen store massetransporter siden vi bor så sentralt. Heldigvis tror jeg at vi alle kommer til å bli overrasket, og det er noe av det som gjør det spennende å jobbe med miljø og klimaspørsmål. Jeg er helt sikker på at det kommer overraskelser som vil hjelpe oss å nå målene vi har satt oss. Det ser jeg fram til. Når vi jobber med disse spørsmålene så lærer vi noe nytt hele tida. Den teknologiske utviklinga går så raskt, og vi må pushe på for å ta i bruk nye løsninger. Det er muligheter vi må sette pris på. Heidi Sørensen har en dialekt som røper at hun kommer fra en annen kant av landet. Hun har lang bakgrunn fra miljøvern, noe som sannsynligvis gjør henne positiv til kollektivtrafikk av åpenbare grunner, men hun har også et personlig forhold til Sporveien. – Jeg har bodd på Grünerløkka i 26 år og da får du selv­ følgelig et personlig forhold til Sporveien. Mest til trikken, men også til T-banen. Jeg var avhengig av T-banen når jeg studerte, både på Blindern og BI. Så takk og lov for at vi har kollektivtrafikken og Sporveien. Vi som bor her er heldige, vi har ikke bare en bane i byen, men vi har også en bane som går ut i marka. Jeg har ikke tall på alle de gangene jeg har tatt med unger, kjæreste eller slektninger for å gå på ski fra Sognsvann, og det er veldig spesielt med Oslo. I fjor passerte vi en milepæl for kollektivtrafikken. Nå er det for første gang flere som reiser kollektivt enn som reiser med bil. Det er virkelig en milepæl, Heidi Sørensen er fornøyd med utviklinga, og legger til at nå har hun til og med vent seg til å bli frasykla av pensjonister på elsykkel. Alt tyder på at byen er i endring. Årsrapport 2016 47