Sporveien årsrapport 2020

Om Sporveien | Del 1 Årsrapport 2020 17 ANNERLEDESÅRET Bidrar med det de kan T-banevogna somFrode sitter i på vei til jobb ommorgenen er nyvasket. Kanskje er den en av vognene som har vært oppe påT-banens verksted på Ryen i løpet av natten og blitt klargjort av driftsleder Lasse Bye og hans kolleger. Også her på verkstedet har koronaviruset ført til en annerledes hverdag. Når arbeidsdagen starter klokken ni om kvelden skal de vaske vognene, rydde opp i eventuelt hærverk – og desinfisere. Når alle vognene er vasket og klargjort sprøytes de med et desinfiserendemiddel, forteller Lasse. Middelet de bruker etterlater seg små, finkornete perler i lufta som ikke må pustes inn. Derfor går personalet med åndedrettsmaske, briller og smittevernsdrakt utenpå. Lasse og kollegaene sørger også for at førerhuset er virusfritt tilT-baneførerne kommer på jobb. Rundt halv fem ommorgenen begynner de første togene å røre på seg. Fra Ryen, Vestli, Avløs og Ellingsrudåsen ruller T-banetogene ut fra det nattlige vedlikeholdet ogT-banen våkner gradvis til liv, i takt med Oslos befolkning. Da har Lamya Taoussi allerede vært oppe en stund. Hun kjører morgenskiftet og er en av de første til å sette seg bak spakene når en ny dag i T-banenettet i Oslo står for tur. SomT-banefører har hun lite kontakt med passasjerene og er dermed mindre utsatt for smitte enn mange andre av sine kolleger i Sporveien, men renholdet i førerrommet har blitt destoviktigere. Hun roser arbeidsplassen sin formåten de har håndtert pandemien på. – Tiltakene som har blitt innført gjør at jeg føler meg ivaretatt. Jeg har aldri vært engstelig for å gå på jobb, sier hun, og synes det er godt å bidra med det hun kan i krisen som samfunnet står i. Det siste året har hun kjent litt mer på yrkesstoltheten. – Det er hardt å stå opp så tidlig som jeg gjør, men jeg gleder meg til å dra på jobb fordi jeg står opp til noe.T-banen er et stort ledd i samfunnet, og det ermange der ute som ikke kan ha hjemmekontor og er avhengig av oss for å komme seg på jobb. Kanskje var det en sykepleier eller en butikkmed­ arbeider somgikk ombord på forrige stasjon, sier hun. Trygt tilbud CatoHellesjø har vært sjef i Norges største kollektivselskap i tolv år. I løpet av årene hanhar sittet i lederstolen i Sporveien har han knapt tatt en taxi. – Jeg trenger ikke det når kollektivtilbudet i byen er så bra. Det går alltid en trikk, buss ellerT-bane som frakter meg dit jeg skal, sier han. Det er han ikke alene om. I 2019 reiste 800 000mennesker kollektivt iOslo hver eneste dag. I løpet av året kan Sporveien se tilbake på 270 millioner reiser. Da koronakrisen traff landetmed full styrke 12. mars i fjor, og regjeringen innførte drastiske tiltak for å begrense smitten, skulle folk holde seg hjemme og reiseminst mulig på kryss og tvers av byen. I over ti år har sporveissjefen jobbet for å få befolkningen til å reise kollektivt. Nå måtte han be de samme menneskene omå gjøre det motsatte. – Det var ikke noe særlig, men det var nødvendig. Det viktigste for oss da vi begynte å forstå omfanget av dette, var å ivareta tryggheten til passasjerene og ansatte. Damåtte reiser som ikke var strengt nødvendige unngås, forteller han. Noe av det første Sporveien gjordevar å stenge den første døren på busser og trikker for å skjerme førerne for smitte, renholdet ble trappet opp, og administrativt personale ble bedt om å ha hjemmekontor. Beredskapsgruppen måtte finne løsninger somsikret driften, samtidig somde ansatte skulle føle at det var trygt å gå på jobb. Som for samfunnet for øvrig, er krisen denmest krevende situasjonen Sporveien har stått i siden 2. verdenskrig. – Det er fortsatt krevende.Vi er ikke i mål ennå ogmange er slitne, men jeg er stolt av at vi har klart å opprettholde tilbudet hver eneste dag mens dette har pågått. Innsatsen til de 3 700 ansatte i Sporveien det siste året er imponerende, sier han. Et stort savn Utenfor Ullernvideregående skole sitter to tredjeklassinger og snakker om det som skulle være det mest begivenhets- rike året i deres 19 år lange liv. Alexandra Hval Strand og Johannes Faa Rørdamgår i samme klasse på studiespesialie- ring og er russ i år. Når de går ut av dørene på skolen for siste gang til sommeren har pandemien beslaglagt halvparten av tiden deres på videregående. – Hele førsteklasse gikk vi og gledet oss til alt det morsomme som skulle skje sosialt i andre og tredjeklasse, men da det skulle begynne ble ingenting somvi hadde tenkt, sier Johannes. 2 1 Anestesisykepleier Frode Riseggen må reise kollektivt til jobb på Ullevål sykehus. 2 Sammenlignet med året før, gikk antall kollektivreiser ned med 40 prosent i 2020. 3 Driftsleder Lasse Bye savner det sosiale fellesskapet på T-banens verksted på Ryen.