16 Årsrapport 2022 Del 1 | OM SPORVEIEN – Den nye trikken er favoritten min! Når jeg ser den komme, får jeg automatisk en god start på dagen. Det sier Stine Rotnes, som daglig tar trikken fra Birkelunden på Grünerløkka ned til sentrum. Derfra tar hun tog eller buss til Lysaker og jobben i Statkraft. Hun liker seg på de gamle trikkene også, men på den nye er det ekstra god plass, og hun kan høre nyheter på radioen i fred og ro. – Unntaket er hvis jeg har en stor dag som jeg må gire meg opp til. Da hører jeg på lettbeint pop, sier hun og smiler. Folk er tilbake Selv om stillingen i Statkraft tillater hjemmekontor, er dette pakket ned for lenge siden. Rotnes foretrekker å arbeide på kontoret i stedet for i leiligheten på Grünerløkka. Dagene blir morsommere når hun møter kolleger fysisk, spiser lunsj med dem og slår av en prat med folk i gangene. Det er hun ikke alene om å mene. Etter to år på en humpete vei av nedstenging, gjenåpning og nye nedstenginger etter koronavirusets herjinger, reiser de fleste til og fra hjem og arbeidssted, og er tilbake i kollektivtrafikken. Inngangen til 2022 startet riktignok ikke der Sporveien skulle ønske. Rett før jul i 2021 entret en ny virusvariant scenen: Omikron. Nok en gang ble nordmenn bedt om å finne frem munnbindet og holde avstand. Passasjertallene på T-bane, trikk og buss sank – igjen. Det ble heldigvis siste gang. Fra januar 2022 har grafene pekt én vei: Oppover. Den nye normalen som enkelte snakket om da det så som tommest ut på byens T-baner, trikker og busser under pandemien, lar vente på seg. – Kun 13 prosent av respondentene i våre undersøkelser sier de kommer til å reise mindre enn før pandemien. Resten sier de vil reise like mye, eller mer, sier Pål Silseth i analyse- og rådgivningsselskapet Barcode Intelligence. Siden 2004 har Silseth, på oppdrag fra Sporveien, undersøkt passasjerenes reisevaner og hva de mener om kollektivtilbudet i byen. Pandemi til tross, den underliggende tendensen siden kundeundersøkelsene startet, er at behovet for kollektivtrafikk bare blir større. Årene med pandemi har satt mindre spor i folks reisevaner enn fryktet. I siste halvdel av 2022 lå passasjertallene i snitt på rundt 93 prosent av 2019-nivå, ifølge Ruter. – I det store og hele er det ingen endring i hvor ofte folk reiser. Det er når de reiser som har endret seg litt. Folk sprer reisene sine utover dagen slik at det blir mindre press i rushtiden. Det er positivt for både Sporveien og de reisende, forklarer Silseth. Statkraft-ansatte Stine Rotnes har samme taktikk når hun reiser til jobb hver dag: Hun kommer seg tidlig av gårde og finner alltid et sete når hun starter dagen på trikken. – Jeg har studert i utlandet i perioder og sett hvordan en virkelig fullstappet T-bane og trikk ser ut. Vi er nok litt bortskjemt med god plass på T-bane, trikk og buss her til lands, sier hun. Fant mening i førerhuset En annen som merker at passasjerene er tilbake, er togfører Clarice Pettersen på T-banen. På sensommeren trodde hun det var en feiring i byen, ettersom det var så mye folk på stasjonene. Men det var folksomt over flere dager. T-banetogene var fulle, og det var mange som skulle av og på. – Etter hvert kom det et innlegg på Sporveiens intranett som fortalte at antall passasjerer økte. Da ga det mening, sier togføreren og ler. Pettersen er relativt fersk i førerhuset og startet som deltidsansatt i mai 2022. Hun trives så godt at hun har satt studiene i samfunnsøkonomi på vent for å jobbe fulltid som togfører. I førersetet har hun full oversikt over en by som i løpet av 2022 ser ut til å ha glemt alt av restriksjoner. Morgentrøtte reisende på plattformene bryr seg ikke lenger om de må stå litt tett, og i helgene har feststemte passasjerer for lengst lagt bak seg skjenkestopp og hjemmekvelder. Pettersen synes det er spennende å se hvordan Oslo og byens befolkning endrer seg i løpet av dagen. Fra arbeidsklær og dresskledde reisende om morgenen, til mer avslappet eller pyntet tøy om kvelden. At hun søkte jobb i Sporveien, var litt tilfeldig. Pettersen jobbet i bar og var på leting etter noe mer meningsfullt. Den ferske togføreren er opprinnelig fra Rio i Brasil, der T-bane ikke er en like stor del av byen som i Oslo. I Rio går det i buss og bil, og for en som ikke har lappen, var tanken på å bli togfører ganske fjern. Helt til en dag hun sto på Carl Berners plass T-banestasjon og så at føreren av toget var kvinne, noe hun bet seg merke i. Kanskje kunne dette være et yrke for henne også, tenkte hun. Kort tid etter dukket det opp en stillingsannonse som etterlyste flere togførere, og Pettersen bestemte seg for å søke. Bak spakene i førerhuset har hun funnet meningen hun var på jakt etter. – Før tenkte jeg aldri over kollektivtransport, det var bare noe Passasjer Stine Rotnes har pakket ned hjemmekontoret og reiser kollektivt til jobb hver dag.
RkJQdWJsaXNoZXIy NTYyMDE=