Sporveien årsrapport 2022

42 Årsrapport 2022 Del 3 | VIRKSOMHETEN – Nå kommer det til å skje veldig mye på kort tid. Det sier konserndirektør i T-banen, Per Magne Mathisen, og legger til: – T-banen får et historisk løft. De fire prosjektene i T-baneprogrammet skal sørge for at det i 2030 er plass til enda flere reisende på Oslos T-bane. Store samferdselsprosjekter tar tid å planlegge og realisere, men nå skjer det altså. Det bygges mens du leser dette. Historisk satsing At satsingen på T-banen i Oslo har blitt et program, T-baneprogrammet, betyr at store investeringer er konkretisert ned til fire prosjekter, som alle er gjensidig avhengig av hverandre. Motoren i det hele er Fornebubanen. For at den nye T-banestrekningen til Fornebu skal kunne kobles på Majorstuen T-banestasjon, må stasjonen oppgraderes. Da kommer det også to nye tog i kvarteret inn i sentrumstunellen, som i tillegg kan kjøres tettere og oftere enn før på grunn av det nye teknologiske signalsystemet, kalt CBTC. I dag kjører Sporveien 32 tog i timen, men målet er å kjøre opp mot 40 tog per time. For å få til dette er det behov for nye T-banevogner. – Det er Fornebubanen som på mange måter setter tidslinjen. Når den åpner, må de tre andre prosjektene i T-baneprogrammet; Majorstuen stasjon, CBTC og nye vogner, være på plass, sier T-banesjefen. For oss som bor i byen og reiser kollektivt, kan 2030 virke langt frem. På sju år kan man rekke å føde et barn som begynner på skolen, utdanne seg til lege, eller bytte jobb både to og tre ganger. Men for T-banen er det på grensen til travelt helt frem til den nye T-banestrekningen til Fornebu åpner. – Samferdsel handler om lange og komplekse prosesser. T-baneutbyggingen som foregår nå, er den største siden de store utbyggingene av T-banen på Oslos østkant på 1960- og 70-tallet. Da krever det god og solid planlegging for å unngå at gjennomføringen av prosjektene går utover dagens tilbud til de reisende, sier Mathisen. Han forstår at det kan virke lenge fra en idé om et nytt prosjekt kommuniseres, til det første spadetaket blir tatt. – Jeg tror man først begynte å drømme om Fornebubanen i 1919, sier han og smiler. Hverdagsforbedringer Nettopp dette med å opprettholde kollektivtilbudet til dagens passasjerer samtidig som det bygges nytt, er viktig for Mathisen. Som han sier: – Vi skal frakte folk frem til 2030, også. Derfor er T-banens primære oppgave, alt snakk om utviklingsprosjekter til tross, å få enda flere til å reise kollektivt. Det er en oppgave som må løses hver dag. – For meg er det viktigste å bli litt bedre i morgen enn vi var i dag. Vi skal aldri si oss helt fornøyd, derfor jobber vi kontinuerlig med å forbedre produktet vårt, forteller han. Det handler om punktlighet, om å kjøre mest mulig kollektivtrafikk for pengene og å utvikle de ansatte som jobber i organisasjonen. Dette skal gjøres samtidig som de fire nye prosjektene bygges og etter hvert fases inn i en T-bane som allerede kjører for fullt på kryss og tvers av byen. – Det hadde gått fortere om T-banetilbudet ble stengt ned mens vi bygger og legger til rette for alt det nye, men T-banen er byens puls. Den er en transportmaskin som er utrolig viktig for å unngå at Stor-Oslo stopper opp, sier han. Noen forstyrrelser underveis blir det for passasjerene, som nå er nesten like mange som før pandemien. Men det som venter på den andre siden, er en T-bane i verdensklasse som er enda bedre enn i dag, med moderne teknologiske løsninger, flere avganger, nye stasjoner og mer plass om bord. – T-baneprogrammet er en enorm investering som det ligger mye arbeid bak. Husk at vi bygger for hundre år. Minst, sier Per Magne Mathisen. Les mer om T-baneprogrammet på side 54. Med store steg i den digitale tidsalder New York, London, Paris – og snart i Oslo. T-baneprogrammet og hypermoderne CBTC-teknologi skal gi T-banen et realt løft. – T-banen er i verdensklasse, og nå skal den bli enda bedre. Per Magne Mathisen, adm. dir. i Sporveien T-banen

RkJQdWJsaXNoZXIy NTYyMDE=