68 Årsrapport 2022 Del 4 | SAMFUNNSANSVAR OG BÆREKRAFT Ny teknologi bidrar til å modernisere kollektivsystemet, effektivisere produksjonen og skape mer kollektivtrafikk for pengene, slik at enda flere kan reise kollektivt. Dette er vårt viktigste bidrag til å utvikle Oslo og regionen rundt i en bærekraftig retning. Smarte knutepunkter Skinnegående systemer forflytter store mengder reisende, derfor utgjør de grunnstammen i kollektivnettet i Oslo og alle andre ledende kollektivbyer i Europa. De danner også utgangspunktet for smarte mobilitetsløsninger, der T-bane, trikk, buss og tog kan kobles sammen med andre miljøvennlige transportformer i effektive knutepunkter. Fortetting rundt knutepunkter er et satsingsområde i klimastrategien for Oslo kommune, og Sporveien arbeider for å tilby nye mobilitetsformer sammen med det eksisterende tilbudet i knutepunktene. Det, og målet om å skape nye inntekter, var bakgrunnen for at Sporveien i 2022 opprettet selskapet Joule. Det tilbyr månedsabonnement på elsykler, et billig alternativ til bilen og en rimelig løsning for alle som synes det blir for dyrt å investere i egen elsykkel. For å lese mer om tilbudet til Joule, se s. 61. Smartere kollektivtrafikk Sporveien jobber langsiktig med innovasjon og utforsker løpende ny teknologi og mulighetene dette åpner for å redusere kostnader og forbedre kundenes reiseopplevelser. Sammen med ulike forskningsmiljøer har konsernet gjennomført flere studier og implementert nye teknologier i vedlikehold og drift. T-banen har særlig satt søkelyset på vedlikeholdet av vognparken og har blant annet tatt i bruk ny teknologi, sensorer og feildeteksjonsmetoder. I kombinasjon med bedre datatilgang og -deling, åpner ikke det bare for å oppdage feil raskere, men å forutsi når feil vil oppstå. Gevinstene er mer effektivt og forebyggende vedlikehold, bedre utnyttelse av vognparken og mulighet for å forlenge levetiden til materiellet. Et godt eksempel på dette er bruken av lytteteknologi. Den springer ut av et innovasjonsinitiativ som beviste konseptet og la grunnlaget for prosjektet Wave. Etter vellykket start med vedlikehold av dører, har Wave resultert i at T-banen nå har produktsystemer som kan lytte og påvise feil i dørmekanismene i T-banevognene. I 2022 ble lytteteknologien brukt til å vurdere behovet for vedlikehold av girkassene i togene. Simuleringer viste at girkassene var overdimensjonerte og nærmest uten vedlikeholdsbehov. Det sparer arbeid, utstyr og deler for mange millioner kroner. Wave-prosjektet arbeider nå med teknologi som skal overvåke girkassenes tilstand og varsle avvik. Sammen med leverandøren CAF utvikler Trikken programvare, kalt Leadmind, for detaljert og overordnet analyse av data fra de nye trikkene. Programvaren vil gi bedre innsikt i trikkenes ytelse og behov og åpne muligheter for mer effektivt energiforbruk, mindre og mer treffende vedlikehold og økt grad av selvkjøring. Det siste er en del av et større EU-finansiert samarbeidsprosjekt (R2DATO) om å utvikle og teste selvkjøring av trikker i depoter og avansert trikkeførerassistanse i bytrafikken. Dette skjer i tett samarbeid med leverandøren CAF, Jernbanedirektoratet og norske forskningsmiljøer, deriblant Norges teknisknaturvitenskapelige universitet, NTNU. I 2022 fortsatte Sporveien å forberede innføringen av det nye signalsystemet CBTC, både innad i organisasjonen og fysisk langs sporene. Blant mulighetene CBTC åpner, er halvautomatisering av hele T-banen, bedre trafikkstyring, mer presise avganger, jevnere og mer energieffektiv kjøring og enklere vedlikehold. Installasjonsarbeidene starter i 2023. Da vil også de første T-banevognene blir utrustet med CBTC-utstyr. REN TUR MÅLOMRÅDE AMBISJON: Vi skal gjøre vårt for at Oslo kommune når sine målsettinger for miljø og klima. Forventningene til bærekraft og grønn omstilling blir stadig flere og høyere. Sporveiens mål er å produsere reiser med minst mulig miljøbelastning. Konsernet jobber langs flere spor for å bidra til å nå Oslos kommunes miljø- og klimaambisjoner og FNs bærekraftsmål. Strømmen blir grønnere og reduserer klimaavtrykket Sporveiens utslipp av klimagasser tilsvarte 5 753 tonn CO₂-ekvivalenter i 2022 (lokalbaserte utslipp, eksklusive Unibuss). Utslippene var 13 prosent mindre* enn i 2021, og nedgangen skyldes i hovedsak mer klimavennlig strømproduksjon. AMBISJON: Vi skal være løsningen på morgendagens kollektivtrafikk og bidra til en bærekraftig utvikling. SMART TUR MÅLOMRÅDE *Utslipp knyttet til metallavfall ble i 2021-rapport lagt inn som m3 og ikke kg. Fjorårstallet er derfor justert fra 8 200 tonn til 6 647 etter publisering av årsrapport 2021).
RkJQdWJsaXNoZXIy NTYyMDE=