Del 3 | VIRKSOMHETEN 32 Årsrapport 2021 «Sporveien er ikke verdt billettpengene» sto det i Aftenposten i 2003. Omdømmet var på bunn. Du reiste ikke kollektivt med mindre du måtte. Om du gjorde det, hadde du ikke mye fint å si om de slitte vognene etterpå. Tjue år senere er historien en annen. Fra å være nederst på rangstigen har kollektivtrafikken i Oslo blitt en populær del av folks hverdag. «Nå er T-banen blant verdens beste» sto det i avisen som dømte den samme banen nord og ned to tiår tidligere. Hva skjedde? Sakte, men sikkert kom det mer penger inn i kollektivtrafikken. Den gamle vognparken ble byttet ut og det ble rom til å gjøre mer med infrastrukturen. Ved å bygge stein på stein ble passasjerene stadig mer fornøyde – og det ble flere av dem. Mange flere. Kundetilfredsheten har heller aldri vært bedre og T-banen er to år på rad kåret til Norges mest bærekraftige virksomhet. – Når nærmere hundre prosent sier de er fornøyde med siste reise gjør Sporveien det vi skal, nemlig å frakte flest mulig fornøyde passasjerer dit de vil, sier konserndirektør for Infrastruktur og prosjekter, Per Magne Mathisen. Likevel er han bekymret. For det folk ikke ser, er at det knaker i skinnene flere steder i byen. Det gamle må gå først Vedlikeholdsetterslepet er stort. I et brev til byrådet anslår Sporveien at det er behov for rundt 1,1 milliarder kroner hvert år for å ta vare på eksisterende trikke- og T-baneinfrastruktur. Om passasjerene skal ha et pålitelig trafikktilbud fremover, ble det gitt klar beskjed om at det er viktigere å prioritere den infrastrukturen som allerede er der fremfor å bygge ny. – Det går egentlig veldig bra nå, sier Mathisen, og viser til den historiske satsingen på kollektivtrafikken i Oslo; Fornebubanen, nytt signalsystem og nye Majorstuen kollektivknutepunkt. Dette er prosjekter som skal holde T-banen i verdenstoppen. Samtidig glir den nye SL18-trikken godt inn i et moderne Oslo med fornyet selvtillit som internasjonal storby. – Men hvis vi ikke tar vare på infrastrukturen vil vi ikke greie å ta ut potensialet i disse nye prosjektene. Det hjelper ikke å investere i mye nytt om det som får de til å henge sammen ikke har en god nok standard, sier konserndirektøren. Fra utsiden ser alt ut til å gå på skinner, men flere steder i byen kjører både trikken og T-banen saktere på grunn av tilstanden på infrastrukturen. Etter hvert vil dette føre til dårligere punktlighet og innstilte avganger. I verste fall må enkelte strekninger stenges. Utviklingen bekymrer Mathisen. – Du står ikke og venter på banen så mange ganger før du tenker at det er enklere å bruke bilen, sier han. Den største risikoen Det har vært gode rammevilkår for kollektivtrafikken de siste årene, ifølge Mathisen. Uten den politiske viljen til å satse på kollektivtrafikk har det ikke vært mulig å bygge opp et tilbud som passasjerene er så fornøyde med som de er i dag. Nå er han bekymret for at manglende midler vil ødelegge tilliten som er bygget opp de siste tjue årene. – Dette er den største risikoen for Sporveien. Om nye anlegg prioriteres på bekostning av å vedlikeholde det vi allerede har, går det utover tilbudet over hele byen. Det er flott med nye prosjekter som gir enda flere muligheten til å reise kollektivt, men det er også viktig at de to hundre tusen1 passasjerene som allerede reiser med T-banen daglig kommer seg dit de skal, sier Mathisen. Suksessen til Sporveien de siste årene er en historie om fornøyde passasjerer. Med hyppige avganger og pålitelige rutetider opplever folk at det å reise kollektivt er den mest effektive måten å komme seg rundt i Oslo på. Det er synd om den slitte infrastrukturen skulle rokke ved det, synes Mathisen. – Det går jo så bra. Hvorfor la framgangen forfalle? Stanser suksessen her? Fortellingen om kollektivtrafikken i Oslo de siste tjue årene er en suksesshistorie. Faren er at den stopper opp på nedslitt infrastruktur. 1 Tall fra 2021 «Suksessen til Sporveien de siste årene er en historie om fornøyde passasjerer.» Per Magne Mathisen, konserndirektør infrastruktur og prosjekter.
RkJQdWJsaXNoZXIy NTYyMDE=