Årsrapport 2021 Bærekraftig mobilitet for alle
OSLO KOMMUNE eier Sporveien SPORVEIEN 3 589 ansatte 5 020 mill. kr i omsetning 156 mill. reisende INFRASTRUKTUR OG PROSJEKTER Skinner og stasjoner, bygg og eiendom, og UNIBUSS Rute- og turbuss Ekspress- og flyplassbuss TRIKKEN 6 linjer 71 trikker 2 baser ATTRAKTIV ARBEIDSPLASS MED MANGFOLD OG HØY KOMPETANSE VEDLIKEHOLD OG OPPGRADERING AV TRIKKER OG T-BANEVOGNER TILRETTELEGGING FOR FOSSILFRI KOLLEKTIVTRAFIKK RASKE OG TRYGGE REISER I BYEN UTVIKLING AV GODE BYROM OG KNUTEPUNKT DRIFT, VEDLIKEHOLD OG UTVIKLING AV INFRASTRUKTUR INFRASTRUKTUR OG PROSJEKTER Oppgradering og RUTER BESTILLER KOLLEKTIVTRAFIKK FRA SPORT-BANEN 73 mill. reiser 8,9 mill. togkm. 99,6% regularitet TRIKKEN 28 mill. reiser 4,8 mill. vognkm. 99,5 % regularitet UNIBUSS 55 mill. reiser 39,1 mill. busskm. 99,9% regularitet BEDRE LUFT OG MINDRE KLIMAUTSLIPP KUNST- OG KULTUROPPLEVELSER OMBORD OG LANGS LINJENETTET Regularitet måler andel av planlagte avganger kjørt.
OM SPORVEIEN | Del 1 Årsrapport 2021 3 Mer kollektivtrafikk for pengene SPORVEIENS SAMFUNNSOPPDRAG Sporveien er Norges største kollektivselskap målt i antall reiser. Konsernet forvalter og utvikler store verdier på vegne av fellesskapet. Vårt samfunnsoppdrag er å skape mer kollektivtrafikk for pengene. Det betyr å frakte flest mulig fornøyde passasjerer dit de vil – raskt, trygt og til minst mulig kostnad for samfunnet og miljøet. Det er et oppdrag vi tar på stort alvor. Sporveien er et integrert konsern som styrer vogner, driftspersonell, verksteder, infrastruktur og trafikk i et helhetlig system for å utnytte ressursene best mulig. Vi drifter all T-bane og trikk i Oslo og Viken, og en stor andel av den anbudsbaserte busstrafikken i Oslo, Viken, Vestfold og Telemark. Hver eneste dag jobber våre rundt 3 600 ansatte for å levere i tråd med samfunnsoppdraget. ANDEL REISER OSLO/VIKEN 2021 Sporveien 61,1 % 29,6 % 11,3 % 20.2 % 38,9 % T-banen Trikken Unibuss Andre aktører (Buss, tog, båt) 0 30 60 90 120 150 T-banen Trikken Unibuss 2012 2013 2014 2015 2016 ANTALL ENKELTREISER MILL. 2017 2018 2019 2020 2021 Konsernets utvikling siste 10 år 82 85 88 94 106 118 122 119 55 59 80 65 65 84 91 98 102 96,7 73 74 47 49 51 55 53 51 51 53 28 22
Del 1 | OM SPORVEIEN 4 Årsrapport 2021 Dette er Sporveien Aktørene i kollektivtrafikkfamilien Sporveien forvalter store verdier på vegne av fellesskapet. Hver eneste dag leverer vi den kollektivtrafikken byens befolkning er helt avhengig av. Sporveien står for 61 prosent av kollektivtrafikken i Oslo og Viken. Vi tilbyr reiser med trikk og T-bane, og konkurrerer om å kjøre anbudsutsatte bussruter. Konsernet eier, utvikler og forvalter skinnegående materiell og infrastrukturen til T-bane og trikk, det vil si skinner, stasjoner, tuneller, baser, bygninger og signalanlegg. Med dette helhetlige ansvaret for driften kan vi optimalisere og utnytte alle deler av kollektivsystemet til å frakte folk mest mulig effektivt, punktlig og klimavennlig rundt i byen. Det har vi gjort siden 1875. Les mer om Sporveiens historie på side 119. Sporveien er hundre prosent eid av Oslo kommune, som også eier administrasjonsselskapet Ruter sammen med Viken fylkeskommune. Sporveiens inntekter fra T-bane og trikk er regulert gjennom kjørekontrakter med Ruter. Samferdselsmyndighet og tilskuddsyter Eier 40 prosent av Ruter Administrerer og bestiller kollektivtrafikken i Oslo og deler av Viken SPORVEIEN T-BANEN SPORVEIEN TRIKKEN UNIBUSS BUSSANLEGG SPORVEIEN VOGNMATERIELL SPORVEIEN MEDIA Samferdselsmyndighet og tilskuddsyter Eier 100 prosent av Sporveien og 60 prosent av Ruter Drifter all trikk og T-bane, samt buss på anbud Eier, forvalter og utvikler infrastruktur og materiell for T-bane og trikk, samt eiendom VIKEN FYLKESKOMMUNE RUTER AS OSLO KOMMUNE VED BYRÅDSAVDELING FOR MILJØ OG SAMFERDSEL SPORVEIEN AS • • • • • • •
OM SPORVEIEN | Del 1 Årsrapport 2021 5 Nøkkeltall 2021 Nøkkeltall 2016-2021 KJØRTE KM PÅ SKINNER ENKELTREISER KJØRTE KM BUSS ANSATTE Andel kvinner: 14 % mill. mill. 13,7 156 39,1 3 589 0 5 10 15 20 2016 2017 2018 2019 2020 2021 10,14 9,35 9,78 10,22 16,22 16,14 KOSTNADER PER REISE PÅ SKINNER NOK 0 10 20 30 40 50 2016 2017 2018 2019 2020 2021 KJØRTE KM MILL. 40,8 8,7 4,4 41,4 9,1 4,6 42,2 9,2 4,8 37,6 9,1 4,7 29,9 9,2 4,6 39,1 8,9 4,8 1 Unibuss rapporterer av konkurransehensyn ikke kostnader per reise eller per kjørte km. 2 Reisetall gikk kraftig ned i 2020 og 2021 på grunn av pandemi, samtidig som reisetilbudet ble opprettholdt. Dette har gitt økt kostnad per reise i forhold til tidligere år. NØKKELTALL KONSERN 2021 2020 2019 2018 2017 2016 Driftsinntekter (MNOK) 5 020 4 730 4 785 4 952 4 755 4 560 Driftskostnader (MNOK) 4 644 4 209 4 428 4 831 4 528 4 362 Driftsresultat (MNOK) 376 521 365 121 227 198 Driftsmargin (%) 7,5 11 7,7 2,4 4,8 4,3 Resultat før skatt (MNOK) 279,8 405 277 78,8 168,9 179 Årsresultat (MNOK) 212,5 316 216 66,7 132,9 145 Antall ansatte 3 589 3 730 3 357 3 812 3 734 3 629 Enkeltreiser (mill.) 156 155 269 275 267 250 Kjørte km på skinner (mill.) 13,7 13,8 13,8 14,0 13,6 13,1 Kjørte km buss (mill.) 39,1 29,7 37,6 42,2 41,4 40,8 Kostnader per kjørte km på skinner (NOK)1 118,65 113,47 127,99 120,64 115,77 127,96 Kostnader per reise på skinner (NOK)1 16,142 16,222 10,22 9,78 9,35 10,14 mill.
Del 1 | OM SPORVEIEN 6 Årsrapport 2021 Viktige hendelser 2021 KAPASITET KUNDER OG BYEN 12.02.21 Forprosjektet til anskaffelse av flere T-banevogner, M4000, er i gang. En RFI (Request for information) sendes ut. 05.05.21 Sporveien mottar bestilling fra Oslo kommune på oppstart forprosjekt og detaljregulering av Majorstuen T-baneknutepunkt. 14.06.21 Sporveien skriver i et brev til Oslo kommune at situasjonen vil bli dramatisk hvis det ikke bevilges nok budsjettmidler til å vedlikeholde trikk og T-bane. De neste fire årene mangler det 1,6 milliarder kroner. 22.06.21 I forbindelse med ombyggingen av Ryen T-baneverksted åpner det et nytt lakkeringsbygg. 12.08.21 Den tredje nye SL18-trikken blir levert til Sporveien. Trikken tas i bruk til testing og opplæring. 25.09.21 Samfunnet blir gjenåpnet og koronarestriksjoner oppheves. Det medfører aktivitetsøkning i alle deler av kollektivtrafikken, inkludert økning i antall reisende. 31.09.21 Sporveien signerer kontrakt med Dr. Ing. A. Aas Jakobsen og Norconsult for prosjektering av Majorstuen T-baneknutepunkt. 13.12.21 Sporveien signerer kontrakt med Siemens Mobility om leveranse av nytt signalsystem med CBTCteknologi (Communication Based Train Control) til T-banen. 17.12.21 Sporveien inngår avtale med telekomoperatøren ICE som underleverandør til nytt signalsystem CBTC. 26.07.21 Sporveien starter vedlikeholdsarbeider på T-banesporene på strekningene Majorstuen-Storo og MajorstuenSognsvann. 04.10.21 Arbeider med oppgradering av trikkeinfrastruktur ved Holbergs plass og Dalsbergstien/Welhavens gate starter. 23.11.21 Den ordinære trikkeholdeplassen på Sandaker senter gjenåpnes. 08.12.21 Korona-smitten i samfunnet øker og nye, nasjonale smitteverntiltak innføres. Antall reisende i kollektivtrafikken går ned for både trikk, T-bane, buss og ekspress- og turbilvirksomheten. 16.12.21 Trikken er tilbake på nye, oppgraderte spor mellom Storo og Sandaker senter. 01.01.21 Koronarestriksjoner gjelder i samfunnet, men Sporveien opprettholder rutetilbudet for å frakte samfunnskritisk personell. Myndighetene anbefaler å ikke reise kollektivt, med mindre man må. Pandemien medfører færre reisende for alle driftsarter, og redusert aktivitet i Unibuss Tur og Unibuss Ekspress. OSL-ekspressen og Torpekspressen innstilles i perioden januar-juni. 12.01.21 I perioden 12.-28. januar utfører Sporveien nødvendig vedlikehold på T-banestrekningen fra Tøyen til Brynseng. 15.02.21 Storgata er under oppgradering, og nye Nybrua trikkeholdeplass blir tatt i bruk. 15.02.21 I perioden 15.-25. februar utfører Sporveien nødvendig vedlikeholdsarbeid på T-banestrekningen Jernbanetorget-Helsfyr. 11.03.21 Styret i Sporveien vedtar å starte prosessen med å anskaffe skinnepussere til trikk og T-bane. Tre av fem arbeidsmaskiner blir levert allerede innen utgangen av året. 22.03.21 Sporveien oppgraderer sentrumstunellen for T-banen i perioden 31.3.-5.4. 20.04.21 I forbindelse med oppgradering av trikkeinfrastrukturen nedenfor Storokrysset erstatter Sporveien trikkeholdeplassen Sandaker senter med en midlertidig holdeplass ved Åsengata. 21.06.21 Trikken er tilbake i Storgata på nye skinner; en viktig milepæl på veien til å gjøre Storgata til en oppgradert kollektivgate. ORGANISASJON 20.01.21 HKH Kronprins Haakon besøker trikkebasen på Holtet for å møte Sporveiens ansatte som har holdt hjulene i gang under pandemien. Under besøket får han se på den nye SL18-trikken. Ordfører Marianne Borgen og sporveissjef Cato Hellesjø er vertskap. Kongelig besøk på Holtet
OM SPORVEIEN | Del 1 Årsrapport 2021 7 11.02.21 Sporveiens medarbeidere er samlet til digitalt kick-off for en ny strategiperiode: Best 2025. Ny visjon er «Bærekraftig mobilitet for alle», og målet er fremdeles å levere mer kollektivtrafikk for pengene. 15.02.21 Sporveien starter Sporveisløftet, et lederutviklingsprogram i hele konsernet, med mål om å løfte ledernes evne til å levere på konsernstrategien BEST 2025. 07.04.21 Unibuss tar i bruk Yammer, en digital kommunikasjonsplattform for intern samhandling, som et pilotprosjekt. Målet er fullskala implementering i hele konsernet i 2022. 01.05.21 Kommende statsminister Jonas Gahr Støre besøker Oslo Sporveiers Arbeiderforening (OSA) og Grefsen base 1. mai. 12.05.21 Sporveien T-banen sikrer en solid tredjeplass i lojalitet og en 6. plass i tilfredshet i Norsk kundebarometer 2021. Barometeret måler kundetilfredshet og -lojalitet blant norske forbrukere. 21.06.21 Unibuss sin virksomhet i Lillehammer avvikles etter tapt anbudskonkurranse. 03.08.21 Kommende statsminister Jonas Gahr Støre besøker Sporveien for andre gang i 2021. Denne gangen er det ansatte på Ryen som får besøk og viser frem nytt T-baneverksted og ombygd base. 06.10.21 Sporveien feirer 146-årsdag med oppdatert designprofil. 20.10.21 Mangeårig leder av Oslo Sporveiers arbeiderforening, OSA, og styremedlem i Sporveien, Rune Aasen går av med pensjon og takkes av med avslutningsarrangement. Aasen var en markant leder og har betydd mye for utviklingen av Oslos kollektivtrafikk. 20.10.21 Sporveien tar sølv i kategorien «Innovasjon» i den internasjonale konkurransen Digital Communication Awards (DCA) 2021, for lanseringen av Oslos nye trikker. 22.10.21 Sporveien og OSA får besøk av tre stortingspolitikere og byråd for miljø og samferdsel i Oslo: Ola Elvestuen (V), Andreas Halse (Ap), Kamzy Gunaratnam (Ap), Frode Jacobsen (Ap) og Sirin Stav (MDG). De får høre om Sporveiens vellykkede effektiviseringsstrategi og et velfungerende bedriftsdemokrati. 03.11.21 Sporveien vinner sølv i Farmandprisens kåring av beste årsrapport for offentlige virksomheter, og mottar i tillegg bronse for beste idé og design. 08.11.21 Unibuss vinner to nye og svært attraktive anbudskontrakter for Oslo indre by. Kontraktene har en varighet på 10 + 4 år, med oppstart 16. april 2023. 26.11.21 Sporveien Media forlenger samarbeidsavtalen med Clear Channel til utgangen av 2023. Politikere besøker Grefsen Unibuss tar i bruk Yammer Rune Aasen går av med pensjon 03.05.21 Ombyggingen av Rosenholm bussanlegg til et helelektrisk bussanlegg starter. I byggefasen parkerer Unibuss 48 busser på midlertidig parkeringsplass ved Økern Torgvei. 26.05.21 Sporveien går til topps og tar for andre året på rad dobbeltseier i Norsk Bærekraftbarometer. T-banen vinner førsteplass og Trikken blir nummer to. Barometeret viser hvor bærekraftige norske virksomheter er sett fra kundenes ståsted. 17.06.21 Unibuss Tur vinner deloppdrag for minibusser i bestillingstrafikk i Follo. Sju elektriske minibusser bestilles til oppstarten, 1. august 2022. 12.09.21 Trikken mottar og installerer simulator til bruk i opplæringen av trikkeførere til de nye SL18trikkene. Dette moderniserer opplæringen av trikkeførere betydelig. 02.11.21 Unibuss-konsernet blir sertifisert etter ISO 9001 Kvalitetsstandarden og ISO 39001 Trafikksikkerhetsstandarden. Fra før er Unibuss miljøsertifisert. 26.11.21 Ordfører Marianne Borgen tenner lysene på Sporveiens juletrikk og åpner juleutstilling på nedlagte Valkyrie plass T-banestasjon. MILJØ/BÆREKRAFT
Del 1 | OM SPORVEIEN 8 Årsrapport 2021 Biltrafikken øker, antall passasjerer med kollektivtrafikken er dramatisk redusert som følge av pandemien, og vi trenger penger til vedlikehold av infrastrukturen våre trikker og T-bane-vogner bruker for å få folk frem. Samtidig er samfunnets klare ambisjon at fremtidige klimamål og en fornuftig byutvikling blant annet skal nås gjennom redusert biltrafikk og vekst i kollektivtrafikken. Ved inngangen til 2022 er avstanden mellom mål og tilgjengelige virkemidler større enn den har vært de siste årene. Derfor er det også grunn til bekymring, men med gode prioriteringer ligger forholdene likevel til rette for videre vekst. Nå er det viktig at vi i felleskap finner langsiktige bærekraftige løsninger for å finansiere både nyutvikling og vedlikeholdsbehov av kollektivsystemet. I Sporveien både tror og ønsker vi at alle de om lag 270 millioner reisende vi hadde før pandemien kommer tilbake når samfunnet igjen normaliseres, men fortsatt reiser for få kollektivt og for mange velger bilen. Konsekvensen er manglende reduksjon i utslipp for å bedre klima og miljø og dermed økt sannsynlighet for at klimamålene ikke nås. Skal vi få flest mulig om bord i kollektivtrafikken, må vi sørge for at tilbudet og tilgjengeligheten er best mulig. I en presset økonomisk situasjon bør de tilgjengelige midlene primært investeres direkte inn i reisetilbudet, både gjennom å opprettholde og deretter øke antall avganger, og gjennom en stabil, trygg og forutsigbar infrastruktur. Samtidig må kostnadene for å produsere reisene drives videre nedover. På denne måten frigjøres midler til økt vedlikehold, reduserte billettpriser og videreutvikling av tilbudet. Nøkkelen er en fortsatt målbevisst politisk satsing på kollektivtrafikk og ytterligere effektivisering i verdikjedene for å redusere behovet for offentlige tilskudd. Det er også mange gode grunner til å være optimistisk, og mange viktige forutsetninger er kommet på plass det siste året. Oslos 87 nye trikker er i rute, og de første trikkene er nå i testtrafikk med passasjerer. Innen 2024 skal hele dagens trikkeflåte være erstattet, noe som gir mulighet for å doble kapasiteten til 100 millioner årlige passasjerer. Oslo har vedtatt kjøp av nye T-banevogner som skal håndtere behovet for mer kapasitet når Fornebubanen åpner, og Sporveien har valgt leverandør til T-banens nye signalsystem. Her er finansieringen på plass og system og vogner vil bidra til ytterligere avganger og effektivitet i produksjonen. Samtidig er en betydelig del av bussflåten til Unibuss nå elektrifisert og Unibuss vinner stadig nye markedsandeler i sine kjerneområder. I Sporveien har vi gjennom våre strategiske «Best»-programmer nå passert en milliard kroner i årlig effekt av vårt forbedringsarbeid. Arbeidet med kostnadsreduksjoner fortsetter med full kraft, og innen 2025 er målet at vår årlige effektivisering skal være minst 1,25 milliard kroner. Sporveiens resultater og strategiske ambisjoner skapes gjennom det vi kaller «Sporveismetoden». Ved hjelp av en integrert modell, bedriftsdemokrati og en helhetlig systemtankegang, begrenser vi behovet for administrasjon og byråkratiske prosesser. Mest mulig av vår virksomhet, vårt daglige arbeid, vårt engasjement og våre ressurser kanaliseres direkte ut til passasjerene. På denne måten skal vi fortsette å levere både på vårt samfunnsoppdrag «Mer kollektivtrafikk for pengene» og vår visjon «Bærekraftig mobilitet for alle». Sporveismodellen skal være robust og fungere langsiktig uavhengig av politiske endringer i styringsprinsippene. Vi tror også at den vil kunne ha effekt i andre offentlige virksomheter enn vår egen, og vi opplever stadig mer interesse for måten vi skaper resultater. De kommende årene konsentreres vårt arbeid i strategien «Best 2025». Resultatene skal oppnås gjennom fire strategiske fokusområder; fornøyde reisende, jobbe enda smartere, fornye kollektivtrafikken og gripe kommersielle muligheter. I to år på rad har vi i Sporveien, gjennom T-banen og Trikken, tatt første og andre plass i kåringen av Norges mest bærekraftige virksomheter, «Norsk Bærekraftbarometer». Dette er en stor tillitserklæring fra passasjerene, og det forplikter. Derfor er bærekraft sammen med teknologiutvikling og enhetlig samhandling, viktige drivere i vårt strategiarbeid for å realisere fokusområder og strategiske ambisjoner i årene som kommer. I denne årsrapporten vil du finne mye informasjon om hvordan alle ansatte i Sporveien i fellesskap jobber for å levere best mulig kollektivtrafikk i hverdagen og hvordan vi jobber for å utvikle nye løsninger og muligheter for morgendagen. Forhåpentligvis finner du interessant informasjon og får gode og nyttige leseopplevelser mellom permene. Jeg er glad for å kunne ønske velkommen tilbake til kollektivtrafikken. Vi er i rute. Det er god plass om bord, og det er plass til alle. Takk for at du reiser kollektivt! Velkommen tilbake. Det er god plass om bord! SPORVEISSJEFEN Sporveissjef Cato Hellesjø
OM SPORVEIEN | Del 1 Årsrapport 2021 9 Sporveiens konsernsjef Cato Hellesjø både tror og ønsker at alle de om lag 270 millioner reisende selskapet hadde før pandemien kommer tilbake når samfunnet igjen normaliseres; men fortsatt reiser for få kollektivt og for mange velger bilen, påpeke han.
Del 1 | OM SPORVEIEN 10 Årsrapport 2021 SPORVEIEN T-BANEN AS Sporveien T-banen AS leverer all T-banetrafikk i Oslo og Viken. Selskapet har en egen driftstillatelse fra Statens jernbanetilsyn og kjører på avtale med administrasjonsselskapet Ruter AS. For mer om T-banen: se side 34. SPORVEIEN TRIKKEN AS Sporveien Trikken AS har ansvar for all trikkedrift i Oslo. Selskapet har en egen driftstillatelse fra Statens jernbanetilsyn og kjører på avtale med administrasjonsselskapet Ruter AS. For mer om Trikken: se side 36. UNIBUSS AS Unibuss består av Unibuss AS (rutebuss) og datterselskapene Unibuss Tur AS og Unibuss Ekspress AS. Unibuss driver virksomhet innen rutebusstrafikk, turbilkjøring, ekspressruter og flybuss. For mer om Unibuss: se side 38. SPORVEIEN VOGNMATERIELL AS Sporveien Vognmateriell AS skal anskaffe, finansiere, leie ut og forvalte T-banevogner og trikker til bruk i Osloregionen. For mer om Sporveien Vognmateriell: se side 40. BUSSANLEGG AS Bussanlegg AS eier og leier ut syv bussanlegg til kollektivtrafikken i Oslo og Viken, med en samlet kapasitet på 500 busser. For mer om Bussanlegg: se side 48. SPORVEIEN MEDIA AS Sporveien Media AS forvalter all trafikkreklame på Sporveiens driftsmidler, stasjoner og bygninger. For mer om Sporveien Media: se side 49. INFRASTRUKTUR OG PROSJEKTER Infrastruktur og prosjekter er en del av morselskapet og har ansvar for utbygging, utvikling og vedlikehold av infrastruktur og eiendommer, herunder stasjoner, skinnegang, tuneller og bygninger. For mer om Infrastruktur og prosjekter: se side 42. VERKSTED/PRODUKSJON Konsernets verksteder, med sine 343 ansatte, er en del av morselskapet og har ansvar for vedlikehold av trikker og T-banevogner. Driftsmessig er virksomheten organisert som en del av produktorganisasjonene til henholdsvis trikk og T-bane, og har lokasjoner på Grefsen, Holtet, Ryen og Avløs. KONSERNSENTERET Sporveiens konsernsenter besto per 31. desember 2021 av 166 ansatte. Disse er fordelt på hovedområdene Økonomi og finans, IT, HR, Kommunikasjon og samfunn, Markedstjenester, Dokumentsenter, Strategi og konsernutvikling, Kvalitet og HMS, Konsernjuridisk og compliance og Eiendom. Konsernets hovedkontor er på Tøyen i Oslo. LOGISTIKK OG INNKJØP Enheten, som er en del av morselskapet og per 31. desember 2021 hadde 34 ansatte, har ansvar for selskapets innkjøp, lager og logistikk. Enheten har som målsetning å sørge for at varer og tjenester leveres på rett sted, til rett tid, med riktig kvalitet og riktig pris. Målet til Sporveien er å levere bærekraftig mobilitet for alle. Gjennom å være en del av løsningen på morgendagens utfordringer, skal selskapet tilby et voksende marked flere avganger med god kvalitet og høy sikkerhet til en konkurransedyktig pris. Bærekraftig løsning på fremtidens behov I tillegg til de seks selskapene eier konsernet Enebakkveien 310 AS, et selskap som eier en eiendom som leies ut til Infrastruktur og prosjekter som skinnelager, samt Lilleakerveien Holding AS, Lilleakerveien AS og Sporveien Oslo AS. Det er ikke driftsrelatert aktivitet i de siste tre selskapene.
OM SPORVEIEN | Del 1 Årsrapport 2021 11 Sporveien T-banen AS Sporveien Trikken AS Unibuss AS REISENDE LINJER REGULARITET TOGKM ANSATTE TOGSETT TOGTIMER DRIFTSINNTEKTER I TUSEN KR 2021 73 mill. 5 99,6 % 8 919 812 596 115 306 522 1 954 700 2020 74 mill. 5 99,5 % 9 174 757 618 115 305 243 2 031 400 2019 119 mill. 5 99,3 % 9 080 332 623 115 300 344 1 931 233 2018 122 mill. 5 99,5 % 9 218 013 624 115 300 804 1 799 700 2017 118 mill. 5 99,4 % 9 087 665 628 115 359 834 1 756 557 REISENDE LINJER REGULARITET VOGNKM ANSATTE TRIKKER VOGNTIMER DRIFTSINNTEKTER I TUSEN KR 2021 28 mill. 6 99,5 % 4 824 749 411 71 323 692 1 064 800 2020 22 mill. 6 99,4 % 4 575 557 437 71 314 986 1 082 813 2019 53 mill. 6 98,8 % 4 660 981 410 71 332 686 1 040 600 2018 51 mill. 6 99,1 % 4 802 000 387 72 332 108 936 970 2017 51 mill. 6 99,5 % 4 559 952 382 72 326 310 899 596 REISENDE LINJER REGULARITET BUSSKM ANSATTE BUSSER BUSSTIMER DRIFTSINNTEKTER I TUSEN KR 2021 55 mill. 277 99,9 % 39 059 005 1 660 640 1 797 298 1 887 800 2020 59 mill. 277 99,9 % 29 665 080 1 738 712 1 393 038 1 663 259 2019 97 mill. 267 99,8 % 37 638 736 1 455 725 1 793 365 1 798 000 2018 102 mill. 201 99,9 % 42 240 610 1 915 765 1 879 821 1 819 600 2017 98 mill. 203 99,9 % 41 398 351 1 860 759 1 847 451 1 684 056
Del 1 | OM SPORVEIEN 12 Årsrapport 2021
OM SPORVEIEN | Del 1 Årsrapport 2021 13 Å reise eller ikke reise kollektivt, det er spørsmålet folk i Oslo har stilt seg det siste året. Det som skulle bli en strak vei ut av pandemien, ble en humpete tur i lettelser og restriksjoner. Er passasjertallene ferdig med å svinge nå? Bergogdalbaneåret
Del 1 | OM SPORVEIEN 14 Årsrapport 2021 – Det var helt stille i gatene. På to timer kunne jeg kjøre med én passasjer. Det var som å kjøre i en spøkelsesby. Ikke akkurat det jeg så for meg jobben skulle være, sier Amalie Wanberg Nordli. 25-åringen fra Levanger i Trøndelag startet som trikkefører i Sporveien på deltid høsten 2020, et halvt år inn i pandemien. I starten kjentes det ut som hun var med på en prøvetur som varte i mange måneder. Kanskje ikke så dumt for en nybegynner, men for en sosial trønder har det første halvannet året i ny jobb vært en reise i opp- og nedturer. – Det er en grunn til at jeg ble trikkefører. Jeg er så glad i folk! Du får en helt egen kontakt med byen og alle menneskene som bor her. Det er mye morsommere å kjøre en full trikk enn en tom en. Det har vært noen ensomme turer. Savner smilene Det er ikke bare Amalie som har savnet folkemengder og stilt seg det samme spørsmålet: «Når skal dette ta slutt?» Forventningene til 2021 var store. Etter at den første vaksinen ble satt i romjulen, hadde nok de fleste sett for seg det nye året med færre restriksjoner. Det startet motsatt. Rødt nivå på ungdomskoler og videregående, ingen besøk og alle idretts- og kulturarrangement ble avlyst. Det var bare å holde seg på hjemmekontoret en stund til; for de som kunne det. I Sporveien er det mange som gjennom hele pandemien har vært ute i samfunnet og sett hva smitterestriksjonene gjør med en by. – Du merket det veldig godt, sier Amalie. – Fra en dag til en annen endret alt seg. Det var veldig merkelig. Etter å ha vært med på noen av dem, foretrekker hun lettelser i restriksjonene. Når folk kan kaste munnbindet og stå tett synes hun det er gøy å kjøre trikk. For en som ikke kan snakke med passasjerene sine, har det mye å si at du kan se smilet deres. Særlig i helgene. Når hun kan kjøre festglade folk rundt i byen, nesten som en partytrikk for folk som endelig kan komme ut av hjemmene sine igjen, blir hun glad. Det samme blir bussjåfør Milos Masik i Sporveiens datterselskap Unibuss. I femten år har han kjørt buss i Oslo, og det er det beste han vet. Flere ganger i intervjuet stopper han og sier at han vil reklamere for yrket. Han har vært glad i buss siden han var barn. Tenk å få gjøre det han liker aller best og i tillegg få betalt for det. – Jeg skal kjøre buss til jeg går av med pensjon, sier han. Han har sett hvordan antall passasjerer har svingt i takt med restriksjonene. Først ned, så opp, ned igjen, kanskje litt opp igjen? Og så ned. Han har mistet tellingen. Det som betyr noe, er at han har kjørt buss uansett. Han er veldig glad for at tilbudet ikke har blitt redusert under pandemien. Alle rutene har gått som planlagt, for å frakte de som må reise kollektivt. – Med så få passasjerer som det har vært til tider, kunne det fort blitt kuttet ned på antall avganger. Jeg er veldig glad for at det ikke ble gjort. Ved å opprettholde alle avganger har det vært mindre trengsel for de passasjerene som har reist og jeg har hatt en jobb å gå til, sier han. Flere ganger i løpet av pandemien har han kjent på yrkesstoltheten. Ikke minst, takknemligheten for å ha en jobb. – Jeg må reklamere litt igjen. I usikre tider, når folk mister jobbene sine, er jeg veldig glad for å ha en stabil jobb å gå til med sikker inntekt. Det er trygt å være bussjåfør, sier han. Bråstans De siste tjue årene har det gått én vei for kollektivtrafikken i Oslo: oppover. Stadig flere har valgt buss, bane eller trikk når de skal på jobb, dra på besøk eller ta for seg av det Oslo har å by på. I en by med store, grønne ambisjoner har det vært en gledelig utvikling at flere og flere lar bilen stå. – Når tilbudet har vært bra har det vært enkelt for folk å reise kollektivt, sier konsernsjef i Sporveien, Cato Hellesjø. Han er opptatt av det, at det skal være et lett valg å sette seg på bussen i stedet for i bilen. De siste årene har flere avganger vært oppskriften på flere passasjerer. Ifølge en reisevaneundersøkelse gjort av analysebyrået Barcode, som også står bak Norsk «Det er en grunn til at jeg ble trikkefører. Jeg er så glad i folk! Du får en helt egen kontakt med byen og alle menneskene som bor her. Det er mye morsommere å kjøre en full trikk enn en tom en. Det har vært noen ensomme turer.» Amalie Wanberg Nordli
OM SPORVEIEN | Del 1 Årsrapport 2021 15 Det har blitt noen ensomme turer for trikkefører Amalie Wanberg Nordli. Hun liker best å kjøre full trikk. Bussjåfør Milos Masik er glad han har hatt en trygg jobb å gå til i pandemien.
Del 1 | OM SPORVEIEN 16 Årsrapport 2021 Camilla Kløv har pakket ned hjemmekontoret for godt. Nå tar hun trikken til jobb hver dag. Brannkonstabel Anna Lund Bjørnsen tar T-banen fra øst til vest når hun skal til brannstasjonen på Marienlyst. Hun begynte å løpe til jobb da pandemien brøt ut.
OM SPORVEIEN | Del 1 Årsrapport 2021 17 Kundebarometer ved BI, sier over 70 prosent av respondentene at de reiser kollektivt fordi det er den mest effektive måten å reise på. Men så, 12. mars i 2020 sa det bråstopp. Fra å oppfordre folk til å reise kollektivt, måtte man be folk om å holde seg hjemme. Passasjertallene stupte og ute i gatene kjørte førere som Amalie og Milos med nesten tomme vogner og busser. Fra å se en jevnt stigende kurve i antall passasjerer, har grafene Hellesjø har fått på pulten sin de siste to årene lignet mer på urolig sjø enn stødige trikkeskinner. – Det har vært en berg-og-dal-bane. I perioder med mindre smitte og færre restriksjoner har det sett lovende ut. Både på buss, trikk og T-bane har mange passasjerer vært raske tilbake når det har vært lettelser i samfunnet, forteller sporveissjefen. Etter nok en lang vinter med strenge tiltak, var det ikke bare vårsola som fikk det til å se lysere ut da sommeren nærmet seg i fjor. Med stadig flere vaksinerte og mindre smitte komflere og flere tilbake til kollektivtrafikken. Da Regjeringen opphevet kravet om en meter avstand 25. september og ønsket en normal hverdag velkommen tilbake, var antallet passasjerer nok en gang på en stabil kurve oppover. – Høsten 2021 så veldig bra ut. På det meste var Sporveiens transportarter oppe i over 90 prosent av 2019-tallene. I november, da meldingene om en ny og mer smittsom virusvariant kom, snudde det brått igjen. Passasjertallene viser tydelig at folk hørte på myndighetene og ikke reiste kollektivt da samfunnet stengte ned igjen like før jul, forteller Hellesjø. – Ikke nå igjen En av dem som har latt restriksjonene styre reisevanene, er juristen Camilla Kløv. Hun bor på Nordstrand og jobber som seniorrådgiver i HR-avdelingen i Statistisk sentralbyrå. Vanligvis reiser hun med trikken fra Bråten og ned til sentrum hver dag, men det var før. Siste gang hun kjøpte månedskort var på vei til jobb torsdag 12. mars 2020. Hun fikk bruk for det én gang; da hun reiste hjem igjen samme dag med sekken full av utstyr til hjemmekontoret. – Det har gått greit med tanke på arbeidsoppgavene, men jeg savner kollegene mine veldig. Det blir ikke det samme å se dem i digitale møter på Teams. Det er noe med de små samtalene ved pulten eller kaffemaskinen, sier hun. I løpet av pandemien har Camilla fulgt gjeldende råd og regler, brukt munnbind og reist så lite som mulig. Heldigvis har det vært perioder hvor det har vært mer åpent. Da har hun vært den første til å dra tilbake til kontoret. – Det var så utrolig deilig da det åpnet opp i høst. Jeg og en perifer bekjent jublet da vi kunne sitte ved siden av hverandre igjen på trikken og snakke uten munnbind. Det er rart å bli så glad av noe så hverdagslig og normalt, sier hun og ler. Hun er blid og lett å snakke med. Vanligvis er trikketuren et hyggelig sted å slå av en prat med venner og kolleger. Da har det vært rart å sitte alene på et sete med munnbind. Etter gjenåpningen i høst begynte hverdagen så smått å se mer normal ut. Det ble stadig trangere om plassen på trikken om morgenene, og den anspente stemningen hver gang noen var uheldig og måtte hoste begynte å slippe taket. Da samfunnet stengte ned igjen like før jul var det en skikkelig nedtur. – Ja, da ble jeg nedfor. Ikke nå igjen, liksom. Det har stort sett gått greit med meg i pandemien. Jeg er på ingen måte blant de som har hatt det verst, men det er klart at det har vært øyeblikk hvor jeg har tenkt at det begynner å bli litt håpløst dette her, sier hun, og forteller at det kommer til å bli tungt om det skulle komme en ny nedstenging nå. – Det er jeg ikke klar for. Byttet ut T-banen med joggesko Lenger vest i byen, i den midlertidige brannstasjonen til Oslo brann- og redningsetat på Marienlyst, jobber brannkonstabel Anna Lund Bjørnsen. Selv om hun har et samfunnskritisk yrke og fikk «lov» til å reise kollektivt til jobb fra leiligheten på Vålerenga, tok hun et sprekt valg da byen stengte ned. Hun fant fram joggeskoene og løp. Seks kilometer hver dag, seks dager i uken. Det blir man sprek av. En halvmaraton senere og noen kilo i minus åpnet det heldigvis litt opp igjen. – For å holde tritt i denne jobben må jeg trene mye styrke. Jeg løper fortsatt til jobb, men bare tre ganger i uka. De andre dagene reiser jeg kollektivt og er på styrketrening, sier hun. Brannkonstabelen innrømmer at det har vært behagelig med mer plass de gangene hun har reist med T-banen til jobb. Når det har vært enkelt å holde avstand har hun ikke vært redd for å bli smittet. På mange måter har det vært lettere å være brannkonstabel under pandemien, forteller Anna. Når folk har vært mer hjemme har de også blitt mer forsiktige, noe som har resultert i merkbart færre utrykninger for brannvesenet. Med mindre trafikk på veiene har det også vært lettere å komme seg fram. Arbeidsmiljøet derimot, har ikke hatt godt av en pandemi. Anna og kollegene er som en familie som lever tett på hverandre på stasjonen. Brannslokking er lagarbeid, og de må kjenne hverandre på godt og vondt. I pandemien har bilene vært kohorter. Det som egentlig er en sosial arbeidsplass, der konstablene gjerne hopper mellom stasjonene i byen, ble plutselig full av begrensinger. Innebandyen «Det var så utrolig deilig da det åpnet opp i høst. Jeg og en perifer bekjent jublet da vi kunne sitte ved siden av hverandre igjen på trikken og snakke uten munnbind.» Camilla Kløv
Del 1 | OM SPORVEIEN 18 Årsrapport 2021 som får tiden til å gå mellom utrykningene, røyk raskt da koronaviruset kom. – Det første vi gjorde var å kjøpe et bordtennisbord, sier hun lattermildt. Når det nå slippes mer opp etter nok en ny nedstenging håper hun de kan bli mer sosiale igjen. Flere vil reise mer – Kollektivtilbudet i Oslo og Viken de siste årene har vært en enestående suksess, men konkurransen har blitt hardere, sier administrerende direktør i Unibuss, Øystein Svendsen. I tillegg til elbilen, har pandemien gitt kollektivtrafikken en ny konkurrent; hjemmekontoret. Sviktende billettinntekter er ikke godt nytt for en økonomi som allerede er presset av mindre inntekt fra bompenger – på grunn av stadig flere elbiler. Statlige tilleggsbevilgninger på 10 milliarder de siste årene har gjort det mulig å opprettholde tilbudet selv med store svingninger i antall passasjerer. Svendsen skryter av samspillet mellom staten, fylkeskommunene, Kollektivtrafikkforeningen, Ruter, NHO og fagbevegelsen. Det har vært avgjørende for at det fortsatt er mulig å ønske folk velkommen tilbake til et godt kollektivtilbud. Det mange spør seg om nå, er hvor mange som takker ja til invitasjonen. Skal vi tro passasjerene selv, vil behovet bli større. I reisevaneundersøkelsen fra 2021 sier 18 prosent av respondentene at de kommer til å reise mer kollektivt enn før pandemien. 12 prosent sier behovet blir mindre. Unibuss-direktøren er ikke i tvil om hva kollektivtrafikkens viktigste oppgave blir i tiden framover. – Vi må levere et godt produkt hver eneste dag og sørge for at ting flyter. At vi kjører alle avganger når vi skal, at det er rent og pent, og god informasjon. Det er kjempeviktig. Ingenting er så irriterende som å vente på en forsinket buss, bane eller trikk. Konkurransen er så skarp at der må vi gjøre en god jobb, sier Svendsen. Det han er opptatt av, er å unngå å havne i en negativ spiral. Om tilbudet reduseres nå på grunn av færre passasjerer, sier i underkant av 40 prosent av de som reiser kollektivt i dag at de vil finne andre måter å komme seg fram på. Da velger mange bilen. I løpet av pandemien økte bilbruken kraftig i Oslo. Det er ikke bærekraftig for en by med store ambisjoner. – Kan Oslo nå målet om å bli verdens første utslippsfrie by uten et godt kollektivtilbud? – Nei, det er helt umulig. Elbil er ikke framtiden for sentrumstrafikk, sier han, og forklarer at kollektivtransport er langsiktig planlegging. Avgjørelser som tas i dag påvirker hvordan folk reiser flere år fram i tid. Om det investeres mindre i kollektivtrafikken i 2023, vil det påvirke reisevanene til Oslofolk i 2030. Det passasjerene er mest opptatt av, forteller han, er rutenettet og hyppige avganger. Blir tilbudet dårligere nå kan det akselerere en kundeflukt som får konsekvenser for framtidens kollektivkunder. – Om vi skal være mer attraktive enn bil må vi være forsiktig så vi ikke tukler med det som gjør at folk ønsker å reise kollektivt, sier Svendsen. – Tvang er ikke veien gå. Vi skal være førstevalget til folk fordi det er enkelt, effektivt og behagelig. Tilbake for fullt Bussjåfør Milos innrømmer at det er lettere å kjøre buss i en pandemi. Mindre kundekontakt og færre biler i trafikken har gjort det enklere å konsentrere seg om selve kjøringen, men han er glad for at folk er tilbake, både på bussen og i bybildet. Han har ingen favorittrute, men liker best å kjøre i sentrum. Bak rattet får han med seg hvordan byen forandrer seg gjennom en uke. I løpet av en dag, svinger både humøret og klesstilen til folk. Det hyggeligste er når folk har pyntet seg i helgene og bussen er full av blide passasjerer. – Jeg trenger ikke dra på fest når jeg har kjørt buss en fredagskveld! Sporveissjef Cato Hellesjø er også glad for at samfunnet er åpnet igjen, denne gangen kanskje for godt, og at folk er tilbake. Selv om passasjerene har vært færre, er han glad for at Sporveien har stått støtt i de to årene viruset har skapt svingninger i trafikken. Sykefraværet blant de ansatte har vært lavt. De har hatt en jobb å gå til og ingen avganger har blitt kansellert som følge av pandemien. Sporveien har bokstavelig talt bidratt til å holde hjulene i samfunnet i gang. – Jeg synes det er utrolig hyggelig å ønske folk velkommen tilbake. Nå skal vi fortsette den gode jobben for kollektivtrafikken i Oslo og sørge for at enda flere velger buss, T-bane og trikk. Det er det som er den beste løsningen for bymobilitet i framtiden. Til tross for at han nå har lagt bak seg to år med svingende passasjertall, ser Hellesjø lyst på kollektivframtiden. Det har han kanskje en grunn til. Når dette skrives, har Camilla pakket ned hjemmekontoret. Hver morgen går hun den korte spaserturen bort til holdeplassen på Bråten og tar trikken ned til byen for å gå på jobb. Snart to år etter at hun sist kjøpte et månedskort, har hun endelig gått til anskaffelse av et nytt et. – Nå er jeg tilbake for fullt. «Om vi skal være mer attraktive enn bil må vi være forsiktig så vi ikke tukler med det som gjør at folk ønsker å reise kollektivt.» Administrerende direktør i Unibuss, Øystein Svendsen
OM SPORVEIEN | Del 1 Årsrapport 2021 19 0 50 100 150 200 250 300 350 400 60 90 120 150 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Reiser T-bane (mill.) Avganger T-bane (i tusen) 0 20% 40% 60% 80% 100% 1 2 3 4 5 6 7 8 9 11 12 13 14 10 16 17 18 19 15 21 22 23 24 20 26 27 28 29 25 31 32 33 34 30 36 37 38 39 35 41 42 43 44 40 46 47 484950 51 45 52 47 50 44 36 44 47 52 47 46 42 40 36 39 38 40 43 50 50 53 61 65 66 66 69 76 76 77 73 71 74 69 73 72 69 71 70 69 70 71 78 79 81 78 78 79 80 75 67 60 53 55 Uke 2021 Deltaviruset oppdages og nye nedstengninger Normalnivå før covid-19 Sommerferie, vi beholder en større andel av fritidsreisende Gradvis vekst mot sommerferien etter strenge restriksjoner Etter sommeren, nivå på 70 % Etter gjenåpning, nivå på 80 % Omikron: Nye restriksjoner Utvikling andel passasjerer (%) «Nå må vi sørge for å levere et godt produkt hver eneste dag», sier administrerende direktør i Unibuss, Øystein Svendsen. Flere avganger gir flere passasjerer. Det siste tiåret har antall avganger for T-banen økt med 30 prosent. På samme tid økte antall passasjerer med 46 prosent. (Kilde: Sporveien) Tallene viser antall passasjerer på buss, T-bane, trikk, tog og båt i Oslo og Viken under pandemien. Grafen viser utvikling sammenlignet med normaluke i 2019. (Kilde: Ruter) AVGANGER/REISER, T-BANE UTVIKLING I ANDEL PASSASJERER (%) PER UKE I KOLLEKTIVTRAFIKKEN UNDER PANDEMIEN
Del 2 | STRATEGI 20 Årsrapport 2021
STRATEGI | Del 2 Årsrapport 2021 21 DEL 2 Strategi
Del 2 | STRATEGI 22 Årsrapport 2021 – Nærheten til en stasjon er attraktivt. Da følger eiendomsutviklingen etter, sier Anders Rygh, administrerende direktør for T-banen, og legger til: – T-bane er ryggraden i et urbant transportsystem og noe av det mest kraftfulle vi har i byutvikling. Mange forsteder i Oslo er utviklet med utgangspunkt i en T-baneforbindelse. Når Fornebubanen åpner om noen år, får hovedstaden enda en forbindelse. Fornebubanen er den største utbyggingen av T-banen siden 1960- og 70-tallet og et av flere prosjekter som sammen skal gi Oslos befolkning et enda bedre T-banetilbud i årene som kommer. De øvrige sentrale prosjektene i T-baneprogrammet er signalsystemet CBTC, Majorstuen T-baneknutepunkt og anskaffelsen av flere T-banevogner. Men det er ikke bare i antall passasjerer satsingen vil merkes. Selve byen forandres når T-banen lager nye spor. Best under bakken – Den nye stasjonen og T-baneknutepunktet på Majorstuen er i særklasse. Når dette prosjektet er ferdig, kommer Oslo til å ha fått en ny bydel, sier Rygh. I dag ligger stasjonen over bakken og sporene er en av de største barrierene på vestsiden av byen. Når den nye stasjonen står ferdig, vil alt være under jorden. Det som står igjen, er et område med mer enn 100 000 kvadratmeter til store grøntarealer og eiendomsutvikling. – Overflateareal er et knapphetsgode i en by. Derfor er et godt metrosystem under bakken helt nødvendig for å skape levende byer. Det åpner opp byen og gjør den mer tilgjengelig for de som bor der, sier Rygh. Med det nye knutepunktet kan Oslo flytte en del av sentrum vestover. Områdene som i dag er beslaglagt av stasjonsbygg, spor og passasjerer kan heller fylles med folk som bruker byen til å bo, spise eller gå tur i en park. Det samme skjedde da den gamle flyplassen på Fornebu ble lagt ned. Da flytrafikken stilnet ble det plass til å både bo og jobbe der ute. Bærum kommune har store planer for området; opp mot 11 000 boliger og nær det dobbelte av arbeidsplasser. – Veinettet tåler ikke den veksten man ønsker seg på Fornebu. Uten en så kapasitetssterk transportåre som Fornebubanen er det vanskelig å nå ambisjonene for den delen av Stor-Oslo, sier Rygh. Og med ny T-banetrasé følger nye muligheter. – Det ligger et stort potensial for utvikling ved hver eneste stasjon langs Fornebubanen, forteller T-banedirektøren. Det beste for helheten Alt henger sammen med alt, særlig i T-banesystemet. Med det nye signalsystemet kan T-banen kjøre flere avganger per time, noe som øker kapasiteten på alle linjene. I tillegg kommer passasjerene på Fornebubanen, som også skal inn i systemet. Uten den nye stasjonen på Majorstuen vil det ikke være mulig å utnytte disse investeringene fullt ut. – Når Fornebubanen åpner, kommer Majorstuen til å bli det største knutepunktet i Norge i antall påstigninger og avstigninger. Slik stasjonen er i dag, er det ikke kapasitet til så mange bytter, forteller Anders Rygh. For å sørge for at alle satsingene i T-banen lykkes, har Sporveien etablert et program i tett samarbeid med Ruter og Fornebubaneetaten. T-baneprogrammet skal samordne alle satsingene og finne løsninger som er til beste for helheten. Dette understøtter Sporveiens filosofi om å arbeide langsiktig og effektivt, og med et helhetsperspektiv, i tråd med Sporveismetoden (les mer på side 68). – Det som er en god løsning for et av prosjektene kan få uheldige følger for et av de andre, forteller Rygh. T-baneprogrammet koordinerer prosjektene slik at Oslo sitter igjen med et best mulig T-banetilbud når arbeidet er ferdig, samtidig som det ivaretar tilbudet som leveres i dag. – Utvikling av T-bane tar tid, sier Rygh. – Men i andre enden venter en miljøvennlig og arealeffektiv transportløsning som kan frakte deg rundt i en helt ny by. Les mer om T-baneprogrammet på side 44 . Banen og byen Når T-banen får et løft, skjer det noe med hele byen. I 2030 vil prosjektene i T-baneprogrammet ha forandret Oslo. Ifølge administrerende direktør for T-banen, Anders Rygh, er det få ting som har så mye å si for utviklingen av Oslo som T-banen.
STRATEGI | Del 2 Årsrapport 2021 23 Opprettet for å samordne prosjekter som skal øke kapasiteten til T-banen. Eierskapet til prosjektene i programmet ligger hos Sporveien, Ruter og Fornebubaneetaten. Arbeidet i prosjektene og virksomheten blir koordinert av et eget programstyre, under ledelse av Sporveien. Sentrale intiativer i T-banen fremover er Fornebubanen, nytt signalanlegg med CBTC-teknologi, Majorstuen T-baneknutepunkt, anskaffelse av nye T-banevogner, ny sentrumstunell, og oppgraderinger av Ryen base og Østensjøbanen mellom Etterstad og Hellerud. • • • • PLANLAGT UTVIKLING AV T-BANEN Ryen base ble bygd om i 2021, og fikk blant annet et nytt løftespor. Ombyggingen skal ferdigstilles i 2022.
Del 2 | STRATEGI 24 Årsrapport 2021 Tre strategiperioder med samme, overordnede mål Da konsernet gikk inn i strategiperioden Best 2015, var det ikke som Sporveien, men som Kollektivtransportproduksjon AS. I forarbeidet til strategien identifiserte selskapet et effektiviseringspotensial på 270–400 millioner kroner og behov for å profesjonalisere alle deler av virksomheten. Samling om å bli beste leverandør av kollektivtrafikk og det nye samfunnsoppdraget – mer kollektivtrafikk for pengene – bidro til at effektiviseringsmålet ble overoppfylt. Ved slutten av strategiperioden sto selskapet med nytt navn, Sporveien, og kunne vise til gevinster på 456 millioner kroner i form av produksjonsvekst, inntektsøkninger og kostnadsreduksjoner. Gevinstene ble hentet ut ved å optimalisere kollektivtransporten som ett helhetlig integrert system av infrastruktur, materiell og trafikk. Samordning av virksomhetene, deling av kunnskap, bedriftsdemokrati og kontinuerlig forbedring av arbeidsprosesser var avgjørende for de gode resultatene. Viktige suksessfaktorer Nytt navn – Sporveien Flere vogner i trafikk, bedre utnyttelse av vognparken Test av 8. tog per kvarter gjennom T-banens fellestunell Åpning av Avløs base, Kolsåsbanen og Lørenbanen Ny reklameavtale som øker inntektene Ny pensjonsordning Optimalisering av organisasjonsstrukturen Bedriftsdemokrati I forkant av strategiperioden Best 2020 lanserte det nye byrådet høye klima- og miljøambisjoner for Oslo, og varslet en storstilt satsing på kollektivtransporten, som bygget videre på den offensive satsingen Oslo hadde gjort over flere år. Sporveien hadde ambisjoner om å være best i Norden på resultatutvikling og hadde samtidig oppmerksomheten rettet mot å være løsningen for Oslos fremtidige behov. Selskapet tok fatt på store moderniseringsoppgaver og har skapt løsninger som styrker kollektivtilbudet. Blant prosjektene er store utbygginger i infrastrukturen, Trikkeprogrammet og et nytt signalsystem for T-banen somskal være på plass når Fornebubanen åpner. Unibuss startet jobben med å elektrifisere bussvirksomheten. Parallelt har Sporveien bygget videre på Best 2015 ved å hente nye effektiviseringsgevinster gjennom videre profesjonalisering av innkjøp og logistikk, forbedrede driftsprosesser og bemanningsplanlegging, proaktivt vedlikehold og bedre utnyttelse av vognparken. Det ble målsatt årlige effektiviseringsgevinster på 375 millioner kroner. Ved utgangen av strategiperioden var årlig effekt på totalt 534 millioner kroner. Fra 2019 ble Oslo Vognselskap en del av konsernet. Det gjør den integrerte modellen komplett: Sporveien kan jobbe videre med å optimalisere hele systemet av infrastruktur, materiell, vogner og trafikk. Viktige suksessfaktorer 8 tog per kvarter i fellestunellen øker kapasiteten Trikkeprogrammet i rute, og to av 87 nye trikker levert Unibuss setter elbusser i ordinær drift Oslo Vognselskap blir en del av Sporveien Digitale verktøy blir tatt i bruk til preventivt vedlikehold Lansering av ambisiøst klimamål i miljøstrategi Videre optimalisering av organisasjonsstrukturen Bedriftsdemokrati Mer kollektivtrafikk for pengene har vært Sporveiens tydelige mål og samfunnsoppdrag siden 2011. Gjennom en langsiktig strategisk plan for industrialisering, profesjonalisering og effektivisering av virksomheten i en integrert konsernmodell har gevinstene ved utgangen av 2021 passert en milliard kroner i årlig effekt. Her er historien om hvordan selskapet har arbeidet for å løse oppdraget, under ett navn og én merkevare: Sporveien. BESTPROGRAMMENE 2015, 2020 OG 2025 • • • • • • • • BESTE LEVERANDØR AV KOLLEKTIVTRAFIKK BESTE NORDISKE LØSNING FOR EFFEKTIV OG MILJØVENNLIG PERSONTRANSPORT 2011–2015: Best 2015 2016–2020: Best 2020 • • • • • • • •
STRATEGI | Del 2 Årsrapport 2021 25 0 300 600 900 1200 1500 2012 2011 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2025 0 56 173 330 456 468 771 910 979 990 1 240 1 050 Med Best 2025 bygger Sporveien videre på suksessen fra de to foregående periodene. Konsernet har vist evne til å levere stadig bedre og mer effektiv kollektivtransport, og har tatt med seg inn i Best 2025 et mål om å delta aktivt i utviklingen av Oslo. Sporveiens produkter utgjør en viktig del av løsningen for å innfri målene om å gjøre byen grønnere og kutte klimagassutslippene med 95 prosent innen 2030. Nye mobilitetsløsninger vil bli viktige for å nå disse målene. Sporveiens nye visjon – bærekraftig mobilitet for alle – gjenspeiler denne koblingen. Samtidig har konsernet et mål om å være best i verden på å tilby kollektivtrafikk i Oslo. Dette skal blant annet oppnås gjennom å skape enda mer kollektivtrafikk for pengene, der ytterligere 250 millioner kroner i årlig effektivisering skal hentes innen 2025. De fire fokusområdene i Best 2025 er: Fornøyde reisende Jobbe enda smartere Fornye kollektivtrafikken Gripe kommersielle muligheter Selskapet realiserte i 2021 60 millioner kroner i effektiviseringsgevinster, noe som er 8 millioner mer enn planlagt på dette tidspunktet i strategiperioden. Gevinstene er primært hentet gjennom følgende tiltak: Reforhandling av eksisterende innkjøpsavtaler i konsernet Implementering av syklisk telling, knyttet til blant annet lagerstyring og innkjøp- og logistikksystem Forebyggende skadearbeid knyttet til driftsmateriell hos Unibuss Forbedret ressurs- og bemanningsplanlegging hos alle tre driftsarter Les mer om fokusområdene på neste side. BÆREKRAFTIG MOBILITET FOR ALLE DEN NYE STRATEGIEN BYGGER VIDERE PÅ EN SOLID PLATTFORM 2021–2025: Best 2025 Vekst, konkurransekraft, samfunnsansvar og gjennomføringsevne Kvalitet, sikkerhet og effektivitet Profesjonalisering, effektivisering og industrialisering Best 2020 Best 2015 • • • • • • • • 0 20 40 60 80 100 2011 2021 Høy kundetilfredshet gjennom perioden (%) 0 30 60 90 120 150 2011 2021 25 % reduksjon i kostnader per kjørte kilometer på skinner 0 50 100 150 200 250 300 2011 2021 Antall enkeltreiser (mill.) 0 20 40 60 80 100 2011 2021 Høy og stabil regulariet gjennom perioden (%) MÅL 2025: Sporveien vil bygge videre på tidligere forbedringer og realisere årlige besparelser på 1 240 millioner kroner innen 2025. FORBEDRINGSEFFEKT PER 2021: 1 05 millioner kroner i akkumulerte effektiviseringsgevinster (2020 og 2021 ikke målt pga pandemi)
RkJQdWJsaXNoZXIy NTYyMDE=