Sporveien årsrapport 2021

Del 4 | SAMFUNNSANSVAR OG BÆREKRAFT 56 Årsrapport 2021 Teknologi og bærekraft er to av bærebjelkene i konsernets strategi Best 2025, og de to henger tett sammen. Mye av konsernets arbeid med ny teknologi er knyttet til å forbedre prosesser og skape innovasjon i kollektivsystemet. Hensikten er å skape mer kollektivtrafikk for pengene ved å effektivisere produksjonen og få flere mennesker til å velge kollektivløsninger. Dette er vårt viktigste bidrag til å utvikle Oslo og regionen rundt i en bærekraftig retning. Konsernet samarbeider tett med Oslo kommune og andre i kollektivfamilien for å utvikle et grønt mobilitetstilbud med T-banen som ryggrad og trikken og bussen som løsningen på effektive byreiser. Smarte knutepunkter Robuste skinnegående systemer utgjør grunnstammen i kollektivnettet i alle ledende kollektivbyer i Europa – inkludert Oslo. Disse systemene forflytter store mengder reisende og danner utgangspunktet for smarte mobilitetsløsninger, der T-bane, trikk, buss og tog kobles sammen med andre miljøvennlige transportformer i effektive knutepunkter. Fortetting rundt knutepunkter og videreutvikling av kollektivtilbudet er også satsingsområder i klimastrategien for Oslo kommune. I årene som kommer blir det viktig for Sporveien å integrere nye mobilitetsformer med eksisterende tilbud i slike knutepunkter. Smartere kollektivtrafikk Sporveien søker aktivt etter nye muligheter for å utnytte eksisterende og nye teknologier. Digitalisering handler om å forbedre Sporveiens prosesser gjennom bedre datatilgang, bruk av sensorer, forvaltning og deling av data, og bruk av ny teknologi. Konsernet har gode erfaringer med å innføre digitale verktøy i vedlikeholdsarbeidet og arbeider med løsninger for prediktivt vedlikehold basert på dataanalyse. Unibuss har innført digitale løsninger for å akkumulere trafikk- og tekniske data. Den vil blant annet kunne gi førerne løpende informasjon om energibruk. T-banen har tatt i bruk avansert lytteteknologi i vedlikeholdsarbeidet, en teknologi som har vært benyttet innen offshore og shipping i flere år. Den har hittil blitt benyttet til vedlikehold av dører, som er et krevende arbeid med mange deler involvert. Lytteteknologien bruker lydbildet fra en perfekt fungerende dør som utgangspunkt for å avdekke uregelmessigheter ved andre dører. Resultatet er mer målrettet og preventivt vedlikehold – som betyr mer kollektivtrafikk for pengene. T-banen vil ta i bruk samme teknologi når de nær 350 girkassene i togene skal revideres. Med nytt signalsystem CBTC vil Oslo få neste generasjon T-bane. Det nye systemet vil innebære en halvautomatisering av hele banen og muliggjør bedre trafikkstyring, mer presise avganger, jevnere og mer energieffektiv kjøring og enklere infrastruktur og vedlikehold. Overordnet vil systemet understøtte målet om å kjøre 36 tog i timen gjennom fellestunellen – en betydelig kapasitetsøkning for passasjerer i rushtiden. Togledersentralen får dessuten systemstøtte som særlig er nyttig for å normalisere trafikken etter avvik. Det nye signalsystemet skal innføres trinnvis fra 2024 til 2028, med utprøving på første delstrekning i 2024. Additive Manufacturing (AM) eller 3D-printing, kommer stadig nærmere hjem og industri. Sporveien har tatt i bruk teknologien til rask prototyping, verktøy og reservedeler av både termoplast og metall. AM kan redusere behovet for lagerhold og, teoretisk sett, sikre evig tilgang på deler. Sporveien følger denne utviklingen, og vil bruke de mulighetene teknologien gir på en så smart måte som mulig. Det overordnede målet for Sporveiens miljøstrategi er å produsere reiser med minst mulig miljøbelastning. Grønnere strøm reduserte klimaavtrykket Sporveiens utslipp av klimagasser tilsvarte 8 213 tonn CO2ekvivalenter i 2021 (lokalbaserte utslipp, eksklusive Unibuss). I årsrapporten for 2020 rapporterte konsernet utslipp på 8 702 tonn, men dette er siden nedjustert til 8 311 tonn etter kvalitetssikring av data. Nedgangen fra 2020 til 2021 skyldes i hovedsak mer klimavennlig strømproduksjon. Dette reduserte klimaavtrykket av elektrisitetsforbruket, til tross for at forbruket økte noe fra AMBISJON: VI SKAL VÆRE LØSNINGEN PÅ MORGENDAGENS KOLLEKTIVTRAFIKK OG BIDRA TIL EN BÆREKRAFTIG UTVIKLING. REN TUR MÅLOMRÅDE: AMBISJON: VI SKAL GJØRE VÅRT FOR AT OSLO KOMMUNE NÅR SINE MÅLSETTINGER FOR MILJØ OG KLIMA. SMART TUR MÅLOMRÅDE:

RkJQdWJsaXNoZXIy NTYyMDE=