Del 4 | SAMFUNNSANSVAR OG BÆREKRAFT 58 Årsrapport 2021 2020 til 2021. Forbedret internrapportering av avfallsmengder gjør at klimaregnskapet favner om større avfallsvolum. Klimagassutslippene fra avfallshåndtering er derfor mer enn tredoblet fra 2020 til 2021. Bytte fra fossil- til elbiler har redusert utslippene fra Sporveiens bilflåte. Sporveien beregner klimagassutslipp med både lokasjonsbasert og markedsbasert metode i henhold til GHG-protokollen (Greenhouse Gas Protocol). Sporveien kjøper opprinnelsesgarantier for kjørestrøm. Med markedsbasert metode gir garantiene null utslipp fra kjørestrømmen, men den øvrige elektrisitetsbruken får langt høyere utslippsfaktor. I 2021 tilsvarte Sporveiens markedsbaserte klimagassutslipp 1 4539 tonn CO2-ekvivalenter. Energieffektivisering er avgjørende Elektrisitetsforbruket sto for 70 prosent av klimagassutslippene fra Sporveien. Tre firedeler av elektrisitetsforbruket var kjørestrøm til T-bane og trikk. Trikken brukte noe mindre kjørestrøm i 2021 enn i 2020, men T-banen økte forbruket av kjørestrøm med 11 prosent. Årsakene til økningen vil bli kartlagt i 2022. Sporveien Vognmateriell fortsetter arbeidet med å gjøre T-banevognene mer energieffektive og startet i 2021 jobben med å installere LED-lys i vognene. Målet er å øke energieffektiviteten med fem prosent innen 2025. Nye trikker og nytt signalsystem CBTC for T-banen legger også til rette for energibesparelser. De nye SL18-trikkene er generelt mer effektive enn de gamle og åpner for bedre analyse og løpende tilbakemeldinger om energibruken til førere. Fremkommelighetstiltak skal i tillegg øke kjørehastigheten og forebygge energikrevende stans. Når det gjelder CBTC-systemet, viser eksempler fra andre byer at det kan redusere energibruken med opptil 10-15 prosent fra jevnere kjøring. Oslo har en annen topografi enn eksemplene, men sparepotensialet er likevel betydelig. Fornyelsesprogrammet for banestrømforsyningen er i tillegg svært viktig for å redusere energitap i systemet, men programmet er stilt i bero på grunn av manglende finansiering. Ut over kjørestrøm gjør Sporveien også energitiltak ved ombygg- inger av baser og stasjoner. I trikkebasen på Holtet er det blant annet utnyttet bergvarme til oppvarmingen, med god effekt. Bærekraftig vedlikehold og fornyelse av materiell og infrastruktur er prioritert i strategien Best 2025 og et område Sporveien er godt i gang med. Det stilles krav til materialgjenvinning allerede i anskaffelsene av vognmateriell for å sikre at mest mulig av materialene kan gjenvinnes ved avhending. Høyest mulig gjenvinningsgrad er også et premiss ved utfasing av materiell. I 2021 fortsatte Sporveien å forberede avhendingen av de gamle trikkene. En SL95-trikk er allerede tatt ut av drift og skrotet, og analysen viser at i overkant av 90 prosent av disse trikkene kan materialgjenvinnes. Anbudet om materialgjenvinning skal lyses ut i 2022, og gjenvinningsarbeidet er planlagt å starte i desember. Bærekraft er også et premiss for anskaffelsen av nye T-banevogner. Økt kapasitet til T-banen er første prioritet, men samtidig stilles det krav om materialgjenvinning allerede fra designstadiet. Aktuelle leverandører må i tillegg innfri krav knyttet til menneske- og arbeidstakerrettigheter. Parallelt arbeider Sporveien med å holde dagens T-banevogner attraktive for de reisende. Alle vognene har vært gjennom en såkalt Mid-Life Upgrade (MLU), og det kartlegges nye tiltak som kan forlenge levetiden til vognene, for eksempel ved å modernisere dem på det eksisterende skjelettet. TAR I BRUK BÆREKRAFTSSTANDARD PÅ MAJORSTUEN Sporveien tok i bruk kontraktskrav om miljø og fossilfrie løsninger første gang i forbindelse med baseprosjektene på Grefsen og Holtet. Erfaringene fra disse prosjektene var gode, og kravene har siden vært standard i utbyggingskontrakter. Nå har Sporveien besluttet å sertifisere utbyggingsprosjektet nye Majorstuen T-baneknutepunkt i henhold til standarden CEEQUAL på nivået Very Good eller bedre. CEEQUAL er et verktøy og en klassifiseringsordning for å fremme bærekraft og kvalitet i alle typer prosjekter. Det er utviklet en egen miljøstrategi for Majorstuenprosjektet. I tillegg til kravene som ble innført på Holtet og Grefsen, vil prosjektet blant annet sette søkelys på gjenbruk av masser og valg av miljøriktige materialer. Det er besluttet å bruke lavkarbon-betong for å redusere klimaavtrykket.
RkJQdWJsaXNoZXIy NTYyMDE=