Sporveien årsrapport 2022

70 Årsrapport 2022 Del 4 | SAMFUNNSANSVAR OG BÆREKRAFT Om lag 80 prosent av klimagassutslippene fra Sporveien stammer fra forbruk av elektrisitet, og tre firedeler av dette forbruket er kjørestrøm til T-bane og trikk. I 2022 bidro grønnere strøm til å redusere klimaavtrykket av elektrisitetsforbruket samlet sett. Sporveien beregner klimagassutslipp med både lokasjonsbasert og markedsbasert metode i henhold til GHG-protokollen (Greenhouse Gas Protocol). Konsernet kjøper opprinnelsesgarantier for kjørestrøm. Med markedsbasert metode gir garantiene null utslipp fra kjørestrømmen, men den øvrige elektrisitetsbruken får langt høyere utslippsfaktor. I 2022 tilsvarte Sporveiens markedsbaserte klimagassutslipp 11 728 tonn CO₂-ekvivalenter. Strategi for energi og energieffektivisering Den krevende energisituasjonen i Europa har skapt perioder med svært høye strømpriser i 2021 og 2022. Sporveien er en stor forbruker av elektrisitet til å kjøre T-bane og trikk, og blir derfor sterkt påvirket av kraftprisene. Å redusere strømforbruket er dessuten viktig for å kutte ned klimagassutslippene fra virksomheten. Sporveien har derfor kraftig forsterket innsatsen for å effektivisere energibruken i alle deler av konsernet. Det er Sporveiens interne organ «energiforum» som koordinerer arbeidet med energieffektivisering. Forumet samler regelmessig nøkkelpersoner for å prioritere, samkjøre og drive frem nye energitiltak i de ulike enhetene. Arbeidet er basert på en egen strategi for energieffektivisering som følges opp av energiteamet i enheten Infrastruktur og prosjekter. De viktigste målene for strategien i perioden 2021–2025 er: • Redusere energibruken i infrastruktur, bygg og stasjoner med minst 10 prosent innen 2025 • Redusere energibruken per kjørte vognkilometer med cirka 5 prosent innen 2025 • Øke bruken av lokalprodusert fornybar energi Energibruken til infrastruktur, bygg og stasjoner var i 2022 i størrelsesorden 40 GWh, mens energibruk til kjørestrøm lå på cirka 145 GWh. T-banen brukte mindre kjørestrøm i 2022 enn i 2021, men forbruket til kjøring av trikk økte. Det skyldes hovedsakelig en omfordeling av strømforbruk mellom driftsartene fra felles målere. Det vil i 2023 jobbes med tiltak som kan redusere energibruken til både kjørestrøm og til bygg og tekniske anlegg. I 2023 venter Sporveien også å se effekter av energitiltak som ble gjennomført i 2022. Blant dem var oppgradering til LED-lys i T-banevognene og senking av innetemperaturen i både T-banevognene og trikkene. Det ble også planlagt nye tiltak som kan settes i verk på kort sikt, ikke minst energioppfølgingssystem på verksted og baser, oppgradering av ventilasjonsanlegg og bytte til LED-lys på alle underjordiske stasjoner. Energibesparelsene fra disse kortsiktige tiltakene er beregnet til cirka 4 GWh. Av langsiktige tiltak jobber Sporveien særlig med energioptimalisering i tekniske anlegg, automatisk styring av sporvekselvarme, effektutjevning og gjenvinning av bremseenergi og tosidig mating. Samlet sett kan disse tiltakene gi store energibesparelser. Moderniseringen av kollektivsystemet legger dessuten til rette for ytterligere energibesparelser. De nye SL18-trikkene er generelt mer effektive enn de gamle, og fremkommelighetstiltak vil øke kjørehastigheten og forebygge energikrevende stans. Eksempler fra andre byer viser at det nye signalsystemet CBTC kan redusere energibruken med 10-15 prosent på grunn av jevnere kjøring. Oslo har en annen topografi enn eksemplene, men sparepotensialet er likevel betydelig. Ta vare på det vi har Bærekraftig vedlikehold og fornyelse av materiell og infrastruktur er prioritert i strategien Best 2025. Sporveien er opptatt av å ta godt vare på verdiene i infrastruktur og materiell, og har særlig jobbet for å forlenge levetiden til T-banevognene. En rekke utbedringer og oppgraderinger er gjort – og mange flere er planlagt – for å forlenge levetiden med rundt 15 år. Tiltakene spenner fra lakkering og utskifting av seter, til levetidsstudier av mekanisk styrke. Situasjonen er en annen for de gamle trikkevognene som skal erstattes med nye SL18-trikker. Noen oppgraderinger av de gamle vognene vil pågå til 2024, men Sporveien retter mer oppmerksomhet mot avhendingen av disse trikkene. Mer enn 90 prosent av materialene i vognene kan gjenvinnes, og i 2022 inngikk Sporveien avtale med Metallco om demontering og gjenvinning. Stålet skal bli til nye vedovner og armeringsjern, aluminiumet vil bli legert opp og solgt, og gjenvunnet kobber vil bli ny råvare for kjemisk industri og smelteverk. Gjenvinning er et premiss for anskaffelsen av nye T-banevogner. Økt kapasitet til T-banen er første prioritet, men samtidig stilles det krav om materialgjenvinning allerede fra designstadiet. Aktuelle leverandører må i tillegg innfri krav knyttet til menneske- og arbeidstakerrettigheter.

RkJQdWJsaXNoZXIy NTYyMDE=