Årsrapport 2022 Bærekraftig mobilitet for alle
Oslo kommune eier Sporveien SPORVEIEN 3 306 ansatte 5 090 mill. kr i omsetning 217 mill. reisende INFRASTRUKTUR OG PROSJEKTER Skinner og stasjoner, bygg og eiendom, og signal- og sikringssystemer. UNIBUSS Rutebuss, turbuss, ekspressbuss og flybuss TRIKKEN 6 linjer 86 trikker 2 baser T-BANEN 5 linjer 115 togsett 2 baser Attraktiv arbeidsplass med mangfold og høy kompetanse Vedlikehold og oppgradering av trikker og T-banevogner Tilrettelegging for fossilfri kollektivtrafikk Raske og trygge reiser i byen Utvikling av gode byrom og knutepunkter Drift, vedlikehold og utvikling av infrastruktur INFRASTRUKTUR OG PROSJEKTER Oppgradering og modernisering. Bevaring av verdier. Ruter bestiller kollektivtrafikk fra Sporveien T-BANEN 101 mill. reiser 8,8 mill. togkm. 99,6 % regularitet* TRIKKEN 42 mill. reiser 4,9 mill. vognkm. 99,3 % regularitet* UNIBUSS 74 mill. reiser 27,1 mill. busskm. 99,9 % regularitet* Bedre luft og mindre klimautslipp Kunst- og kulturopplevelser ombord og langs linjenettet *Regularitet måler andel av planlagte avganger kjørt. Fakta Resultater Hasle
Årsrapport 2022 3 OM SPORVEIEN | Del 1 Mer kollektivtrafikk for pengene SPORVEIENS SAMFUNNSOPPDRAG Sporveien er Norges største kollektivselskap målt i antall reiser. Konsernet forvalter og utvikler store verdier på vegne av fellesskapet. Vårt samfunnsoppdrag er å skape mer kollektivtrafikk for pengene. Det betyr å frakte flest mulig fornøyde passasjerer dit de vil – raskt, trygt og til minst mulig kostnad for samfunnet og miljøet. Det er et oppdrag vi tar på stort alvor. Sporveien er et integrert konsern som styrer vogner, driftspersonell, verksteder, infrastruktur og trafikk i et helhetlig system for å utnytte ressursene best mulig. Vi drifter all T-bane og trikk i Oslo og Viken, og en stor andel av den anbudsbaserte busstrafikken i Oslo, Viken, Vestfold og Telemark. Hver eneste dag jobber våre rundt 3 300 ansatte for å levere i tråd med samfunnsoppdraget. ANDEL REISER OSLO/VIKEN 2022 38 % Andre aktører (buss, tog, båt) Sporveien 62 % 30 % 20 % T-banen Unibuss 12 % Trikken 0 30 60 90 120 150 T-banen Trikken Unibuss 2013 2014 2015 2016 ANTALL ENKELTREISER MILL. 2017 2018 2019 2020 2021 2022 Konsernets utvikling siste 10 år 85 88 94 106 118 122 119 101 55 74 59 65 65 84 91 98 102 97 74 73 49 51 55 53 51 51 53 28 42 22
4 Årsrapport 2022 Del 1 | OM SPORVEIEN Dette er Sporveien Aktørene i kollektivtrafikkfamilien Sporveien forvalter store verdier på vegne av fellesskapet. Hver eneste dag leverer vi den kollektivtrafikken byens befolkning er helt avhengig av. Sporveien står for 62 prosent av kollektivtrafikken i Oslo og Viken. Vi tilbyr reiser med T-bane og trikk, elsykkelabonnement, og konkurrerer om å kjøre anbudsutsatte bussruter. Konsernet eier, utvikler og forvalter skinnegående materiell og infrastrukturen til T-bane og trikk, det vil si skinner, stasjoner, tuneller, baser, bygninger og signalanlegg. Med dette helhetlige ansvaret for driften kan vi optimalisere og utnytte alle deler av kollektivsystemet til å frakte folk mest mulig effektivt, punktlig og klimavennlig rundt i byen. Det har vi gjort siden 1875. Les mer om Sporveiens historie på side 12. Sporveien er hundre prosent eid av Oslo kommune, som også eier administrasjonsselskapet Ruter sammen med Viken fylkeskommune. Sporveiens inntekter fra T-bane og trikk er regulert gjennom kjørekontrakter med Ruter. • Samferdselsmyndighet og tilskuddsyter • Eier 40 prosent av Ruter • Samferdselsmyndighet og tilskuddsyter • Eier 100 prosent av Sporveien og 60 prosent av Ruter VIKEN FYLKESKOMMUNE • Administrerer og bestiller kollektivtrafikken i Oslo og deler av Viken RUTER AS OSLO KOMMUNE VED BYRÅDSAVDELING FOR MILJØ OG SAMFERDSEL • Drifter all T-bane og trikk, samt buss på anbud • Tilbyr elsykkelabonnement • Eier, forvalter og utvikler infrastruktur og materiell for T-bane og trikk, samt eiendom SPORVEIEN AS SPORVEIEN T-BANEN SPORVEIEN TRIKKEN UNIBUSS SPORVEIEN MEDIA SPORVEIEN VOGNMATERIELL SPORVEIEN BUSSANLEGG JOULE
Årsrapport 2022 5 OM SPORVEIEN | Del 1 Nøkkeltall 2022 Nøkkeltall 2018-2022 0 5 10 15 20 2018 9,78 2019 10,22 2020 16,22 2022 11,36 2021 16,15 KOSTNADER PER REISE PÅ SKINNER NOK 0 10 20 30 40 50 2018 2019 2020 2021 2022 KJØRTE KM MILL. 42,2 9,2 4,8 37,6 9,1 4,7 29,7 27,1 9,2 4,6 39,1 8,9 8,8 4,8 4,9 1 Unibuss rapporterer av konkurransehensyn ikke kostnader per reise eller per kjørte km. 2 Reisetallene gikk kraftig ned i perioden 2020-22 på grunn av pandemi, samtidig som reisetilbudet ble opprettholdt. Dette ga økt kostnad per reise i forhold til tidligere år. *Nedgang for Unibuss skyldes avvikling av anbudskontrakt. NØKKELTALL KONSERN 2022 2021 2020 2019 2018 Driftsinntekter (MNOK) 5 090 5 020 4 730 4 785 4 952 Driftskostnader (MNOK) 4 645 4 644 4 209 4 428 4 831 Driftsresultat (MNOK) 445 376 521 365 121 Driftsmargin (%) 8,7 7,5 11 7,7 2,4 Resultat før skatt (MNOK) 374,6 279,8 405 277 78,8 Årsresultat (MNOK) 285,2 212,5 316 216 66,7 Antall ansatte 3 306 3 589 3 730 3 357 3 812 Enkeltreiser (millioner) 217 156 155 269 275 Kjørte kilometer på skinner (millioner) 13,7 13,7 13,8 13,8 14,0 Kjørte kilometer buss (millioner) 27,1 39,1 29,7 37,6 42,2 Kostnader per kjørte kilometer på skinner (NOK)1 118.17 118,65 113,47 127,99 120,64 Kostnader per reise på skinner (NOK)1 11,362 16,152 16,222 10,22 9,78 millioner kjørte kilometer på skinner 13,7 millioner enkeltreiser 217 millioner kjørte kilometer buss 27,1 ansatte Andel kvinner: 16 % 3 306 *
6 Årsrapport 2022 Del 1 | OM SPORVEIEN Viktige hendelser 2022 KAPASITET 17. januar Sporveien starter å prøvekjøre de nye SL18-trikkene i vanlig trafikk uten passasjerer om bord. 16. februar Sporveien får i oppdrag av Oslo bystyre å kjøpe inn 20 nye T-banetog. 6. mai Ferdig ombygde Ryen base blir offisielt åpnet av ordfører Marianne Borgen. 13. juni Byrådet i Oslo bevilger 2,1 milliarder kroner i grunneierbidrag til Fornebubanen. Det blir samtidig vedtatt å oppgradere Majorstuen stasjon med to spor til tunellen. 3. august Den første serieproduserte SL18trikken ankommer Grefsen base fra Spania. 8. august Gjennomslag i den nye Hellerudtunellen på Østensjøbanen. Sporveiens oppgradering av Østensjøbanen mellom Etterstad og Hellerud er planlagt ferdig i 2023. 16. september I løpet av sommeren har Sporveien slipt over 27 000 meter med skinner. Det forlenger levetiden på infrastrukturen til T-bane og trikk. 7.–9. oktober 96 år gamle Bryn bru rives som ledd i oppgraderingen av Østensjøbanen. 31. desember I alt 16 nye SL18-trikker er levert til Grefsen base fra Spania ved utgangen av 2022. KUNDER OG BYEN 1. januar Ved inngangen til 2022 er reisetallene fortsatt lave på T-bane, trikk og buss, grunnet koronasituasjonen. 31. januar For første gang åpner den nye trikken dørene for passasjerer. Sporveien markerer milepælen med et arrangement på Deichman Bjørvika. Pandemien legger begrensninger på omfanget og markeringen blir strømmet digitalt for at flest mulig kan delta. 6. februar Mens Oslo sentrum sover, gjennomfører Sporveien nødvendig vedlikehold på T-banestrekningen gjennom sentrum: Fellesstrekningen. 24. mars I påskedagene mellom 24. mars og 2. april gjennomfører Sporveien nødvendig vedlikehold og oppgradering av T-banestrekningen fra Tøyen til Helsfyr. 14. juni Sporveiens nye tjeneste for elsykkel-abonnement blir lansert. Satsingen er organisert i datterselskapet Joule AS, som ble opprettet våren 2022. 15. august Utover våren og sommeren øker reisetallene for T-bane og trikk og når nivået før pandemien. Utover høsten ligger antallet reisende på rundt 90 prosent av 2019-nivået. Prøvekjøringen starter. 19. september Over 30 år gamle trikkeskinner og sporveksler skiftes ut i Storokrysset. 25. november Ordfører Marianne Borgen tenner lystrikken. Samme dag åpner juleutstillingen på Valkyrie plass T-banestasjon, og Nissetrikken – et gratistilbud til byens innbyggere – kjører alle søndager i adventstiden, og publikum ønskes velkommen om bord etter to års pandemi-pause. 13. desember Sporveien markerer avslutningen på prosjektet Grefsenveien nedre og flere infrastrukturoppgraderinger i Trikkeprogrammet. Markering ved Sandaker senter. 16. desember Sporveien vinner Farmand-gull for beste offentlige årsrapport og mottar sølv for beste idé og design. ORGANISASJON 6. mars Sporveiens konsernsjef Cato Hellesjø gjester NRK Dagsrevyen og forteller om Sporveismetoden og hvordan Sporveien har lykkes med å forbedre virksomheten med én milliard kroner i årlig effekt uten å være konkurranseutsatt.
Årsrapport 2022 7 OM SPORVEIEN | Del 1 kaprer førsteplassen, mens Sporveien T-banen blir nummer sju i kåringen. 27. juli Sporveien er ferdig med vedlikeholdsarbeid på T-banen mellom Majorstuen og Sognsvann. 6. september Alle 101 T-banestasjoner er ferdig kartlagt med tanke på universell utforming. Resultatene skal brukes for å prioritere videre tiltak. 29. september Oppstillingsplasser for 30 nye elbusser med tilhørende ladeinfrastruktur er ferdig etablert på Alnabru bussanlegg. Anleggsarbeidet er gjennomført utslippsfritt med elektriske anleggsmaskiner. 15. november Unibuss signerer kontrakt med MAN om levering av 77 elektriske busser til anbudskontrakten for Oslo øst, ruteområde Oslo nordøst. 22. november Strømkostnadene til drift av kollektivtilbudet øker dramatisk gjennom høsten på grunn av høye energipriser. Sporveien igangsetter flere energisparende tiltak. 7. desember Politikerne i Oslo vedtar en ekstraordinær bevilgning på 186 millioner kroner for å dekke Sporveiens økte strømkostnader i 2022 og 2023. Ekstrabevilgningen betyr at kollektivtilbudet kan videreføres uten reduksjon i antallet avganger. 21. desember Sporveien Trikken deltar i et utvikling- og samarbeidsprosjekt finansiert av EU. Målet er å teste fremtidens teknologi på nye trikker. 3. mai Oslo kommune og Viken fylkeskommune blir enige om ny tilleggsavtale til Oslopakke 3, som årlig sikrer 1 141 millioner kroner til Sporveiens utbyggingsprosjekter i perioden 2023–2026. 1. juni Hele Sporveien (inkludert Unibuss) tar i bruk Yammer, en digital kanal for dialog og deling av informasjon for ansatte. 14. juni Unibuss tildeles kontrakt for Oslo øst, ruteområde Oslo nordøst, til en verdi av 2,8 milliarder kroner. 23. juni Sporveiens bedriftsforsamling velger tidligere kringkastingssjef i NRK og administrerende direktør i Norsk Tipping, Thor Gjermund Eriksen, til ny styreleder i Sporveien etter Einar Skaarseth Enger. 1. oktober Per Magne Mathisen går fra stillingen som konserndirektør for infrastruktur og prosjekter i Sporveien til å bli konserndirektør for Sporveien T-banen. Banesjef for T-banen, Thor Georg Sælid, tiltrer som konserndirektør for infrastruktur og prosjekter. 26. oktober Sporveiens konsernsjef Cato Hellesjø varsler at han vil fratre som sporveissjef våren 2023, når han fyller 67 år. Arbeidet med å rekruttere ny konsernsjef starter. 4. november Resultatene fra Sporveiens medarbeiderundersøkelse viser at nærmere 80 prosent av de ansatte er stolte av å jobbe i Sporveien. 5. desember Fagforbundet kårer Zeeshan Mohammad i Sporveien Trikken til «Årets renholder» i Norge. Årets renholder 2022. 7. desember Byråd for miljø og samferdsel, Sirin Stav, tester Sporveiens nye trikkesimulator. Simulatoren skal forbedre og modernisere opplæringen av vognførere til de nye trikkene. 8. desember Sporveien Media utlyser konkurranse om rettighetene til å formidle reklame på stasjonsområder, T-bane, trikk, buss og båt i Oslo og deler av Viken. Avtaleperioden gjelder fra 2024 til og med 2029, med mulighet for forlengelse til og med 2031. 12. desember Sporveien er i gang med omfattende modernisering av de digitale flatene og utlyser konkurranse om anskaffelse av ny publiseringsløsning, design og utvikling av nytt intranett og nye nettsider. 20. desember Generalforsamlingen i Bussanlegg vedtar å endre selskapsnavnet til Sporveien Bussanlegg. 19. april Tiltak på inntil 80 trikkeplattformer starter opp, for å gjøre trikken mer tilgjengelig for alle reisende, uavhengig av funksjonsevne. 13. mai Oslo opplever vannmangel, og byens innbyggere oppfordres til å spare vann. Sporveien iverksetter sparetiltak på forbruk av vann til vask av T-banevogner, trikker og busser, og utsetter all vanning av grøntanlegg. 23. mai Unibuss signerer kontrakt med Solaris om levering av 183 elektriske leddbusser til de nye anbudskontraktene for Oslo indre by. 1. juni For tredje året på rad går Sporveien til topps i Norsk Bærekraftbarometer. Sporveien Trikken MILJØ/BÆREKRAFT Bærekraftpris til Sporveien.
8 Årsrapport 2022 Del 1 | OM SPORVEIEN Hvert år frakter vi i Sporveien om lag 270 millioner passasjerer1 med våre T-banetog, trikker og busser. I all hovedsak er dette reiser på kryss og tvers i Oslo og inn og ut av Oslo som foretas av byens om lag 700 000 innbyggere. Forenklet betyr det at hver eneste innbygger i Oslo i løpet av et år bruker kollektivsystemet 386 ganger, altså langt over hver eneste dag gjennom hele året. Så vet vi at noen reiser mer og noen reiser mindre, men alle har det til felles at reisene de foretar reflekterer et behov for å flytte seg rundt i byen. Folk skal på jobb, de skal til og fra fritidsaktiviteter, de skal besøke hverandre, og de ønsker å ta byen og byens rom i bruk som en møteplass og en sosial arena. Når kollektivtrafikken går, når menneskene møtes som planlagt, når de kommer seg effektivt frem fra der de er til dit de skal, da virker også den bærekraftige byen. I all hovedsak er kollektivtrafikken basert på kapasitetstung og svært arealeffektiv persontransport der hvert transportmiddel flytter en stor mengde mennesker, men samtidig opptar svært liten plass i byen. Et T-banetog kan som eksempel flytte omtrent 800 passasjerer samtidig, og mye av reisen foregår under jorden uten at byens verdifulle overflateareal beslaglegges. En trikk kan ta med nærmere 230 passasjerer av gangen og benytter kun en liten del av overflaten på sin ferd gjennom byen. Når trikken har passert, frigjøres også plassen frem til neste trikk smyger seg forbi. På denne måten deler trikken byrommene med resten av byen, slik at andre også kan bruke plassen over skinnene. Bussen supplerer på en god måte T-banen og trikken, og en leddbuss kan frakte om lag 130 passasjerer av gangen. Til felles har disse tre at de drives elektrisk og dermed er utslippsfrie med en enorm årlig klimagevinst sammenlignet med andre transportmidler. Hva skjer med den bærekraftige byen dersom man over natten skrur av dette systemet? Jeg tror de fleste er enige i at et slikt alternativ fremstår lite forlokkende og ikke noe man har lyst til å oppleve. Heldigvis er det heller ikke realistisk per i dag, men det er viktig at vi minner oss selv på at systemet og blodomløpet trenger både vedlikehold og utvikling for å tjene byen med det store hjertet like godt i fremtiden som det gjør i dag. Derfor er vi i Sporveien glade for at det er tverrpolitisk enighet om at denne livsnerven og pulsen fortsatt skal være det sentrale virkemiddelet for å få folk frem, holde byen levende og gjøre den god å bo i og bruke for alle byens innbyggere. Gjennom 2022 ble det tatt flere viktige beslutninger om å fortsette å investere i kollektivtrafikken. Det er satt av midler gjennom Oslopakke 3 til nødvendig årlig vedlikehold av infrastrukturen, Fornebubanen er besluttet videreført, bystyret i Oslo har vedtatt bestilling av nye vogner til Fornebubanen og det er satt av nødvendige midler for å ivareta kollektivtrafikkens økte utgifter til strøm som følge av energikrisen som preger hele Europa. Samtidig er stadig flere av Oslos 87 nye trikker på vei ut i byens gater med et potensial for å doble antall årlige passasjerer fra 50 millioner til 100 millioner. Sentrale deler av Trikkens infrastruktur med både banestrekninger og holdeplasser er oppgradert og fornyet, og med de nye trikkene kommer også en helt annen tilgjengelighet for alle reisende med behov for universelt utformede transportmidler. I løpet av årene fremover vil hovedstaden få et stadig større behov for kollektivtrafikk, og antall mennesker som vil reise kollektivt vil øke i takt med befolkningsvekst, klimabevissthet og ønskede videre begrensninger i biltrafikken i indre deler av byen. Med en sterk fremtidig satsing på kollektivsystemet og den bærekraftige byen i årene fremover, ligger alt til rette for at Oslo fortsatt vil være en av verdens aller beste kollektivbyer. Oslo peker seg nå ut og anerkjennes internasjonalt som en av verdens fremste kollektivbyer, og vi i Sporveien vinner internasjonale forskningsbaserte sammenligninger blant annet av effektivitet i metrosystemer. Nasjonalt er Sporveien tre år på rad kåret til Norges mest bærekraftige virksomhet av kundene. I Sporveien er vi stolte av byen vår, vi er stolte av kollektivsystemet og vi er både stolte og glade over at det som følge av sentrale og viktige politiske beslutninger gjennom en årrekke er lagt stein på stein i byggverket som sikrer at den bærekraftige byen lever og virker. Jeg overtok som sporveissjef i 2009, og i løpet av disse 14 årene har jeg hatt gleden av å stå i spissen for denne enorme fornyelsen og satsingen. Den tverrpolitiske kraften og viljen til å satse har vært helt avgjørende for at vi har lyktes. I hele perioden har vi i Sporveien jobbet for å levere «mer kollektivtrafikk for pengene». Ved utgangen av 2022 var vårt bidrag 1 149 millioner kroner i årlig effekt. Det betyr kort forklart at Oslo kommune har spart 7 336 millioner kroner siden 2011. (Se oppsummering side 36). I samme periode2 har vi økt antall årlige passasjerer fra 210 millioner til 270 millioner og antall kjørte reisekilometer er økt fra 30 til 40,8 millioner. Samtidig har vi lagt vår ære i at alle prosjekter vi har ansvar for skal leveres på tid og kost og til det beste for byen. Lørenbanen er bygget, Trikkeprogrammet er langt på vei gjennomført, et nytt Derfor virker den bærekraftige byen SPORVEISSJEFEN 1 I normalåret 2019 2 Fra 2012 til 2019 (siste normalår)
Årsrapport 2022 9 OM SPORVEIEN | Del 1 Med en sterk fremtidig satsing på kollektivsystemet og den bærekraftige byen i årene fremover, ligger alt til rette for at Oslo fortsatt vil være en av verdens aller beste kollektivbyer, sier sporveissjef Cato Hellesjø. T-baneprogram er i gang med Fornebubanen, nytt signalsystem, Majorstuen stasjon og kjøp av nye T-banevogner, en rekke T-banestrekninger og stasjoner er oppgradert og fornyet og det meste av bussflåten er elektrifisert. Det er dette vi sporveisfolk er her for å gjøre. Dette har vi jobbet med siden den spede begynnelse da vi startet sporvognkjøring med hest i 1875, og det er dette vi skal fortsette med til det beste for byen og byens befolkning. Vi er her for å få den bærekraftige byen til å virke. Vi er her for å levere bærekraftig mobilitet for alle. Selv takker jeg denne våren 2023 av som sporveissjef. Etter 14 år i førersetet er det på tide å sette seg bakover i passasjerenes rekker og følge med derfra. Takk for samarbeidet til alle dere gode venner av kollektivtrafikken og Sporveien som jeg har hatt gleden av å samhandle med gjennom disse årene. Det har vært en sann fornøyelse! Med hilsen Cato Hellesjø Sporveissjef
10 Årsrapport 2022 Del 1 | OM SPORVEIEN Sporveiens visjon er å levere bærekraftig mobilitet for alle. Konsernet vil bidra til å løse morgendagens utfordringer ved å tilby effektiv og miljøvennlig kollektivtransport med flere avganger, god kvalitet, høy sikkerhet og konkurransedyktig pris. Bærekraftig løsning på fremtidens behov SPORVEIEN T-BANEN AS Sporveien T-banen AS leverer all T-banetrafikk i Oslo og Viken. Selskapet har en egen driftstillatelse fra Statens jernbanetilsyn og kjører på avtale med administrasjonsselskapet Ruter AS. Om T-banen, se side 44. SPORVEIEN TRIKKEN AS Sporveien Trikken AS har ansvar for all trikkedrift i Oslo og Viken. Selskapet har en egen driftstillatelse fra Statens jernbanetilsyn og kjører på avtale med administrasjonsselskapet Ruter AS. Om Trikken, se side 46. UNIBUSS AS Unibuss består av Unibuss AS og datterselskapene Unibuss Tur AS og Unibuss Ekspress AS. Unibuss driver virksomhet innen rutebusstrafikk, turbilkjøring, ekspressruter og flybuss. Om Unibuss, se side 48. SPORVEIEN VOGNMATERIELL AS Sporveien Vognmateriell AS skal anskaffe, finansiere, leie ut og forvalte T-banevogner og trikker til bruk i Osloregionen. Om Sporveien Vognmateriell, se side 50. SPORVEIEN BUSSANLEGG AS Sporveien Bussanlegg AS eier og leier ut ni bussanlegg til kollektivtrafikken i Oslo og Viken, med en samlet kapasitet til 650 busser. Om Sporveien Bussanlegg, se side 59. SPORVEIEN MEDIA AS Sporveien Media AS forvalter all trafikkreklame på Sporveiens driftsmidler, stasjoner og bygninger. Om Sporveien Media, se side 60. JOULE AS JOULE AS ble opprettet i april 2022 og tilbyr elsykkelabonnement i Osloregionen. Om Joule AS, se side 61. INFRASTRUKTUR OG PROSJEKTER Infrastruktur og prosjekter er en del av morselskapet og har ansvar for utbygging, utvikling og vedlikehold av infrastruktur og eiendommer, herunder stasjoner, skinnegang, tuneller og bygninger. Om Infrastruktur og prosjekter, se side 52. VERKSTED/PRODUKSJON Konsernets verksteder, med sine 347 ansatte, er en del av morselskapet og har ansvar for vedlikehold av T-banevogner og trikker. Driftsmessig er virksomheten organisert i produktorganisasjonene til T-bane og trikk, med lokasjoner på Grefsen, Holtet, Ryen og Avløs. KONSERNSENTERET Sporveiens konsernsenter hadde 185 ansatte ved utgangen av 2022, fordelt på hovedområdene økonomi og finans, IT, HR, kommunikasjon og samfunn, markedstjenester, informasjonsforvaltning, strategi og konsernutvikling, kvalitet og HMS, konsernjuridisk og compliance og eiendom. Konsernets hovedkontor er på Tøyen i Oslo. LOGISTIKK OG INNKJØP Enheten er en del av morselskapet og hadde 32 ansatte ved utgangen av 2022. Den har ansvar for selskapets innkjøp, lager og logistikk, og skal sørge for at varer og tjenester leveres på rett sted, til rett tid, med riktig kvalitet og riktig pris. I tillegg til selskapene i oversikten over, eier Sporveien med underliggende virksomheter disse selskapene: Sporveien Oslo AS, Enebakkveien 310 AS (et selskap som eier en eiendom leid ut til Infrastruktur og prosjekter som skinnelager), Sporveien Eiendom Holding AS, med datterselskapene Lilleakerveien AS og Brynseng Torg AS (som er utviklingseiendommer), samt Tønsberg bussreiser (som er er datterselskap i Unibuss).
Årsrapport 2022 11 OM SPORVEIEN | Del 1 Sporveien T-banen AS Sporveien Trikken AS Unibuss AS REISENDE LINJER REGULARITET TOGKM ANSATTE TOGSETT TOGTIMER DRIFTSINNTEKTER I TUSEN KR 2022 101 mill. 5 99,6 % 8 828 332 594 115 305 679 2 124 409 2021 73 mill. 5 99,6 % 8 919 812 596 115 306 522 1 954 700 2020 74 mill. 5 99,5 % 9 174 757 618 115 305 243 2 031 400 2019 119 mill. 5 99,3 % 9 080 332 623 115 300 344 1 931 233 2018 122 mill. 5 99,5 % 9 218 013 624 115 300 804 1 799 700 REISENDE LINJER REGULARITET VOGNKM ANSATTE TRIKKER VOGNTIMER DRIFTSINNTEKTER I TUSEN KR 2022 42 mill. 6 99,3 % 4 876 692 409 86 333 030 1 189 942 2021 28 mill. 6 99,5 % 4 824 749 411 71 323 692 1 064 800 2020 22 mill. 6 99,4 % 4 575 557 437 71 314 986 1 082 813 2019 53 mill. 6 98,8 % 4 660 981 410 71 332 686 1 040 600 2018 51 mill. 6 99,1 % 4 802 000 387 72 332 108 936 970 REISENDE LINJER REGULARITET BUSSKM ANSATTE BUSSER BUSSTIMER DRIFTSINNTEKTER I TUSEN KR 2022 74 mill. 254 99,9 % 27 092 104 1 371 560 1 409 300 1 747 300 2021 55 mill. 277 99,9 % 39 059 005 1 660 640 1 797 298 1 887 800 2020 59 mill. 277 99,9 % 29 665 080 1 738 712 1 393 038 1 663 259 2019 97 mill. 267 99,8 % 37 638 736 1 455 725 1 793 365 1 798 000 2018 102 mill. 201 99,9 % 42 240 610 1 915 765 1 879 821 1 819 600
12 Årsrapport 2022 Del 1 | OM SPORVEIEN Sporveiens stolte historie siden 1875 Under en reise til Amerika på 1800-tallet så ingeniør Jens P. Vogt noe som ga ham en idé. Der så han hester som trakk vogner på skinner i gatene, og han skjønte fort at det var lettere for hestene å trekke vogner på skinner enn langs grusveien. Dette måtte være noe for Kristiania, tenkte han. Og som tenkt, så gjort. Han etablerte det privateide A/S Kristiania Sporveisselskab og åpnet drift med hestesporvogner 6. oktober 1875. Selskapet hadde tre linjer, alle med utgangspunkt på Stortorvet. Med det var spiren for byens kollektivtrafikk plantet, og utviklingen gikk raskt. I 1894 ble Nordens første elektriske sporvei åpnet (mellom Jernbanetorget og Majorstuen), og noen år senere var alle linjene bygget om til elektrisk drift. Over ett hundre elektriske sporvogner var etter hvert i drift, og nye linjer kom raskt til: Holmenkollbanen til Slemdal i 1912, Ekebergbanen i 1917 og Lilleakerbanen i 1919. Kommunalt eierskap I 1924 overtok Kristiania kommune byens to private sporveisselskaper og ga det nye selskapet navnet Kristiania Sporveier. Året etter ble Kristiania til Oslo, og sporveisselskapet fikk navnet A/S Oslo Sporveier. Oslo kommune tok med det eierskap til kollektivtrafikken og utviklingen av den. I 1927 startet bussdriften, og T-banen åpnet i 1966. Sporveien eies fortsatt av Oslo kommune. Selskapet har et helhetlig ansvar for drift av T-bane og trikk, inkludert vedlikehold og oppgraderinger av infrastrukturen¹. Sporveien løser også store utbyggingsprosjekter og forvalter en betydelig eiendomsmasse. Datterselskapet Unibuss er et av Norges største busselskap. I 2022 hadde Sporveien om lag 3 300 ansatte og en omsetning på fem milliarder kroner. 1875 A/S Kristiania Sporveisselskab starter byens første hestesporvei, med linjer fra Stortorvet til Homansbyen, Vestbanen og Gamlebyen. 1912 A/S Holmenkolbanen åpner sidelinje Majorstuen– Slemdal. Arbeidet med Undergrunnsbanen starter. 1917 A/S Ekebergbanen åpner forstadsbane mellom Gamlebyen og Sæter. 1966 Oslo får T-bane med åpningen av Lambertseter banen og Grorudbanen. De røde T-banevognene T1000 (østvognene) blir satt i trafikk. 2006 T-baneringen og ny stasjon på Sinsen åpner. 115 nye MX3000 T-banetog blir gradvis satt i trafikk. 2010 Busslinjene 31 og 37 går hele døgnet, som de første bybussene i Norge. 2018 Unibuss bestiller 40 elbusser. 2019 Trikken i Oslo fyller 125 år. ¹ Ruter ble etablert i 2006 for å bestille og markedsføre kollektivtilbudet.
Årsrapport 2022 13 1894 Kristiania Elektriske Sporvei («Blåtrikken») åpner Skandinavias første elektriske sporveislinje. Trikken gikk fra Jernbanetorget over Briskeby til Majorstuen, med sidelinje til Skarpsno. 1910 Linjenummer (1–10) innføres på alle linjer. 1898 A/S Holmenkolbanen åpner driften på den første forstadsbane fra Majorstuen til Holmenkollen. 1926 Østensjøbanen åpner med strekningen Vålerenga – Oppsal. 1928 A/S Holmenkolbanen åpner Skandinavias første undergrunnsbane mellom Majorstuen og Nationaltheatret. 1952 Trikkefornyelsen kommer i gang med nye HØKA-trikker. Frem til 1958 får Sporveien hundre nye og ombygde vogner. 1931 Bussringen åpner. 1993 Øst og vest kobles sammen gjennom fellestunellen for T-banen med linje 4 mellom Sognsvann og Bergkrystallen. 1999 Nye, italienske leddtrikker med lavgulv blir gradvis faset inn. 1970 Universalmånedskort for hele Oslo og samordnet bytakst blir innført. 2017 13. november: Unibuss fyller 90 år! 2016 22. mai: T-banen fyller 50 år! 2015 6. oktober: Sporveien fyller 140 år! 2018 Ny passasjerrekord på T-banen 23. november med 454 000 påstigninger på ett døgn. 2022 31. januar: Første SL18 i ordinær trafikk med passasjerer om bord. 2020 De første nye SL18-trikkene kommer til Oslo. 1–10 Vest Øst Holmenkolbanen OM SPORVEIEN | Del 1
14 Årsrapport 2022 Del 1 | OM SPORVEIEN Ansatte ved Avløs verksted har spart Sporveien for 114 000 kilowattimer (kWh). Det tilsvarer det årlige strømforbruket til fem eneboliger. Foran står fra venstre Maximilian Danielsen og Tolgahan Sahin Arslan. Bak fra venstre Espen Bergh, Marko Radivojcevic, Velimir Luketic, Rameshkumar Ramalingam, Ahmet Erdemir, Mohammad Awais, Kjell Arne Indregård og Pedro Alves.
Årsrapport 2022 15 OM SPORVEIEN | Del 1 Etter to år med pandemi og nedstenging, reiserestriksjoner og hjemmekontor, er folk endelig tilbake i kollektivtrafikken. Skulle galopperende strømpriser utfordre det hele? Tilbake til normalen – nesten
16 Årsrapport 2022 Del 1 | OM SPORVEIEN – Den nye trikken er favoritten min! Når jeg ser den komme, får jeg automatisk en god start på dagen. Det sier Stine Rotnes, som daglig tar trikken fra Birkelunden på Grünerløkka ned til sentrum. Derfra tar hun tog eller buss til Lysaker og jobben i Statkraft. Hun liker seg på de gamle trikkene også, men på den nye er det ekstra god plass, og hun kan høre nyheter på radioen i fred og ro. – Unntaket er hvis jeg har en stor dag som jeg må gire meg opp til. Da hører jeg på lettbeint pop, sier hun og smiler. Folk er tilbake Selv om stillingen i Statkraft tillater hjemmekontor, er dette pakket ned for lenge siden. Rotnes foretrekker å arbeide på kontoret i stedet for i leiligheten på Grünerløkka. Dagene blir morsommere når hun møter kolleger fysisk, spiser lunsj med dem og slår av en prat med folk i gangene. Det er hun ikke alene om å mene. Etter to år på en humpete vei av nedstenging, gjenåpning og nye nedstenginger etter koronavirusets herjinger, reiser de fleste til og fra hjem og arbeidssted, og er tilbake i kollektivtrafikken. Inngangen til 2022 startet riktignok ikke der Sporveien skulle ønske. Rett før jul i 2021 entret en ny virusvariant scenen: Omikron. Nok en gang ble nordmenn bedt om å finne frem munnbindet og holde avstand. Passasjertallene på T-bane, trikk og buss sank – igjen. Det ble heldigvis siste gang. Fra januar 2022 har grafene pekt én vei: Oppover. Den nye normalen som enkelte snakket om da det så som tommest ut på byens T-baner, trikker og busser under pandemien, lar vente på seg. – Kun 13 prosent av respondentene i våre undersøkelser sier de kommer til å reise mindre enn før pandemien. Resten sier de vil reise like mye, eller mer, sier Pål Silseth i analyse- og rådgivningsselskapet Barcode Intelligence. Siden 2004 har Silseth, på oppdrag fra Sporveien, undersøkt passasjerenes reisevaner og hva de mener om kollektivtilbudet i byen. Pandemi til tross, den underliggende tendensen siden kundeundersøkelsene startet, er at behovet for kollektivtrafikk bare blir større. Årene med pandemi har satt mindre spor i folks reisevaner enn fryktet. I siste halvdel av 2022 lå passasjertallene i snitt på rundt 93 prosent av 2019-nivå, ifølge Ruter. – I det store og hele er det ingen endring i hvor ofte folk reiser. Det er når de reiser som har endret seg litt. Folk sprer reisene sine utover dagen slik at det blir mindre press i rushtiden. Det er positivt for både Sporveien og de reisende, forklarer Silseth. Statkraft-ansatte Stine Rotnes har samme taktikk når hun reiser til jobb hver dag: Hun kommer seg tidlig av gårde og finner alltid et sete når hun starter dagen på trikken. – Jeg har studert i utlandet i perioder og sett hvordan en virkelig fullstappet T-bane og trikk ser ut. Vi er nok litt bortskjemt med god plass på T-bane, trikk og buss her til lands, sier hun. Fant mening i førerhuset En annen som merker at passasjerene er tilbake, er togfører Clarice Pettersen på T-banen. På sensommeren trodde hun det var en feiring i byen, ettersom det var så mye folk på stasjonene. Men det var folksomt over flere dager. T-banetogene var fulle, og det var mange som skulle av og på. – Etter hvert kom det et innlegg på Sporveiens intranett som fortalte at antall passasjerer økte. Da ga det mening, sier togføreren og ler. Pettersen er relativt fersk i førerhuset og startet som deltidsansatt i mai 2022. Hun trives så godt at hun har satt studiene i samfunnsøkonomi på vent for å jobbe fulltid som togfører. I førersetet har hun full oversikt over en by som i løpet av 2022 ser ut til å ha glemt alt av restriksjoner. Morgentrøtte reisende på plattformene bryr seg ikke lenger om de må stå litt tett, og i helgene har feststemte passasjerer for lengst lagt bak seg skjenkestopp og hjemmekvelder. Pettersen synes det er spennende å se hvordan Oslo og byens befolkning endrer seg i løpet av dagen. Fra arbeidsklær og dresskledde reisende om morgenen, til mer avslappet eller pyntet tøy om kvelden. At hun søkte jobb i Sporveien, var litt tilfeldig. Pettersen jobbet i bar og var på leting etter noe mer meningsfullt. Den ferske togføreren er opprinnelig fra Rio i Brasil, der T-bane ikke er en like stor del av byen som i Oslo. I Rio går det i buss og bil, og for en som ikke har lappen, var tanken på å bli togfører ganske fjern. Helt til en dag hun sto på Carl Berners plass T-banestasjon og så at føreren av toget var kvinne, noe hun bet seg merke i. Kanskje kunne dette være et yrke for henne også, tenkte hun. Kort tid etter dukket det opp en stillingsannonse som etterlyste flere togførere, og Pettersen bestemte seg for å søke. Bak spakene i førerhuset har hun funnet meningen hun var på jakt etter. – Før tenkte jeg aldri over kollektivtransport, det var bare noe Passasjer Stine Rotnes har pakket ned hjemmekontoret og reiser kollektivt til jobb hver dag.
Årsrapport 2022 17 OM SPORVEIEN | Del 1 Pandemien har satt mindre spor i folks reisevaner enn fryktet, ifølge Pål Silseth i Barcode Intelligence. Togfører Clarice Pettersen merker godt at passasjerene er tilbake på T-banen. I siste halvdel av 2022 lå antall kollektivreisende i snitt på rundt 93 prosent av 2019-nivået. «Den nye normalen» kom aldri.
18 Årsrapport 2022 Del 1 | OM SPORVEIEN Sammen med Sporveiens Energiforum la de ansatte på Avløs verksted, her representert ved HMS-ansvarlig Maximilian Danielsen, en plan for å redusere strømforbruket på basen. som var der. Nå tenker jeg at alle har sine grunner for å reise. Kanskje skal en person jeg kjører rekke noe viktig, og da skal jeg sørge for å få han eller henne frem i tide, sier togfører Clarice Pettersen. Økte strømutgifter Det er ikke bare passasjertallene som har økt de siste månedene. Mot slutten av 2021 satte strømprisene fart og steg i raskt tempo. I desember eksploderte det, og prisene satte en støkk i alles økonomi. For Sporveiens del lå strømregningen for 2022 an til å øke med svimlende 283 millioner kroner sammenlignet med året før. Spådommen for 2023: En halv milliard i merkostnad for strøm enn det som ble utgiftsført i 2021. Kollektivtransport krever energi. For å kjøre drøye 170 millioner miljøvennlige reiser med T-bane og trikk i Oslo (2019-tall), går rundt tre fjerdedeler av Sporveiens elektrisitetsforbruk til kjørestrøm. Til sammen bruker Sporveien 190 gigawattimer (GWh) i løpet av ett år, noe som tilsvarer det årlige strømforbruket til rundt ni tusen eneboliger. Det er langt mer enn en liten, norsk by. Til sammenligning er det i underkant av sju tusen eneboliger i hele Lillehammer kommune, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. Gode råd er, som kjent, dyre, også for Sporveien. I 2021 dekket kollektivselskapet de ekstra utgiftene på rundt 80 millioner kroner selv, men når de høye strømprisene ser ut til å vedvare i årene som kommer, er ikke dette en bærekraftig løsning. Uten ekstra midler til å finansiere de økte strømkostnadene, kunne det i verste fall bli nødvendig å kutte i rutetilbudet til passasjerene som endelig var tilbake. Færre avganger I et brev til Ruter beskrev Sporveien hva det ville innebære om de økte strømkostnadene skulle dekkes inn ved kun å redusere tilbudet på T-bane og trikk. Et slikt kutt ville grovt regnet gitt 35–45 prosent færre avganger. Sporveissjef Cato Hellesjø har i mange år jobbet for å skape mer kollektivtrafikk for pengene, og da er rutekutt en dårlig løsning.
Årsrapport 2022 19 OM SPORVEIEN | Del 1 Lysforbruket på Avløs verksted kan ved hjelp av såkalt KNX-styring enkelt justeres og tilpasses det daglige behovet. – Byen trenger både T-bane, trikk og buss for å fungere, og er det ett virkemiddel som får flere til å reise kollektivt, er det hyppige avganger. Med et mindre attraktivt tilbud blir det færre reisende, noe som igjen går ut over inntektene og mulighetene for å videreutvikle et godt kollektivtilbud, sier Hellesjø. Ifølge Pål Silseth vil færre avganger resultere i en negativ spiral det er vanskelig å komme seg ut av. – Om kollektivtilbudet reduseres, svarer folk i kundeundersøkelsen at det i svært stor grad kommer til å påvirke reisemønsteret. Transportmiddelet som står klar til å ta over, er bilen, sier han. Det er heller ikke et godt alternativ å øke billettprisene, mener Silseth. Det er ikke billettprisene, men først og fremst hyppige avganger og god regularitet, det at T-banen, trikken og bussen kommer når de skal, som de siste årene har ført til et økende antall lojale kunder. Men med dyrtiden vi opplever nå, kan det snu. – Prissensitiviteten går opp når mange av oss har mindre å rutte med enn før. Dersom folk må vurdere om de har råd til å koste på seg en billett eller et månedskort, kan det resultere i færre kollektivreisende, sier Silseth. Effektivt innspill fra ansatte Selv om kollektivtrafikk krever mye strøm, kan energibruken reduseres. Energieffektivisering er da heller ikke noe nytt for Sporveien. For å redusere karbondioksid (CO2 )-avtrykket til kollektivselskapet, har energisparing vært på agendaen i mange år, og flere tiltak er i vente. Skal verden nå FNs bærekraftsmål innen 2030, må alle bidra. Også Sporveien, som gjør sitt for å nå Oslo kommunes mål om å redusere byens samlede energibruk med ti prosent innen den samme fristen. Men det er ikke til å legge skjul på at de dyre strømprisene har satt fart i mange av planene – og flere ansatte har engasjert seg for å ta i et ekstra tak. På T-banens base på Avløs har de ansatte lenge slitt med altfor høy varme inne på verkstedet. Selv med minus ti grader utendørs har vinduene stått oppe hele døgnet, året rundt, for å holde innetemperaturen nede. Om sommeren har det vært leid inn vifter for å få sirkulasjon i lufta. Før de ansatte så på muligheter for å kjøle ned verkstedlokalet, valgte de å se nærmere på varmekildene. – Det er to T-banespor på basen som begge er opplyst, men de ansatte bruker til enhver tid bare det ene. Det vil si at halvparten av lyset innendørs står på unødvendig, noe som bidrar til en veldig høy innetemperatur, forklarer HMSansvarlig på Avløs, Maximilian Danielsen. Sammen med Sporveiens Energiforum, som koordinerer arbeidet med energieffektiviseringen i selskapet, la de ansatte på Avløs en plan for å redusere belysningen. Ved å programmere en såkalt KNX-styring av lysene, kan de nå enkelt tilpasse lysforbruket på verkstedet etter behov. En relativt lav kostnad på 70 000 kroner, finansiert med støtte fra Viken fylkeskommune, gjør at det nå årlig spares 114 000 kilowattimer (kWh) på Avløs verksted. Det er like mye som det årlige strømforbruket til fem eneboliger. – Den endrede lysstyringen er et enkelt tiltak som gir mye strømsparing for pengene, sier Danielsen. Han roser sine innovative kolleger på verkstedet: – Når mekanikere, elektrikere og industrimontører snakker sammen i lunsjen, kommer det opp smarte løsninger, sier han. Kjenner sparingen på kroppen Energieffektiviseringstiltaket på Avløs er et av mange som i løpet av det siste året er blitt gjennomført i Sporveien. Et annet tiltak som har spart selskapet for hele 2 500 000 kWh er å senke temperaturen i alle T-banevogner fra 17 til 15 grader. Togfører Clarice Pettersen kjenner det på kroppen, og pakker seg godt inn før hun går på vakt. – Når mekanikere, elektrikere og industrimontører snakker sammen i lunsjen, kommer det opp smarte løsninger. Maximilian Danielsen, HMS-ansvarlig på Avløs verksted
20 Årsrapport 2022 Del 1 | OM SPORVEIEN – Det blir noen lag med ull, sier Pettersen, men hun klager ikke. Det gjør heller ikke kundene. – Jeg har ikke fått noen tilbakemeldinger fra dem om det. Dessuten har jeg hørt at Sporveien har spart om lag tre millioner kroner på dette tiltaket, og da er det verdt det. Mer kollektivtrafikk for pengene, vet du, legger hun til. Sporveien har også skiftet ut lysrørene i T-banevognene til mer energibesparende LED-lys, og førerne blir oppfordret til å kjøre såkalt myk kjøring. Den ferske togføreren er godt kjent med å gasse og bremse forsiktig. – Jeg kjører mykt først og fremst for å gi passasjerene en god reiseopplevelse. Om det i tillegg bidrar til å spare strøm, er jeg glad for det, sier hun. Reddet av et samlet bystyre Sporveissjef Cato Hellesjø er stolt over de ansatte som har bidratt til å redusere strømutgiftene. Samtidig er han tydelig på at viljen og evnen til å spare ikke er nok til å løse utfordringen de står overfor. – Mesteparten av strømmen vi bruker går med til å flytte vogner og folk. Selv om kollektivtrafikk er en veldig energieffektiv reiseform i seg selv, får vi ikke fraktet passasjerer uten kraft. Vi kan spare i mange ledd, men når prisene er mer enn tredoblet, løser vi ikke dette med sparing alene, sier han. Lettelsen var derfor stor da Sporveien i desember fikk beskjed om at bystyret i Oslo vedtok en ekstraordinær bevilgning for å dekke de økte strømutgiftene. Sporveien betaler 100 millioner kroner selv, som er samme nivå som før prisene økte, mens inntil 225 millioner kroner dekkes av Ruter, i hovedsak finansiert med en tilleggsbevilgning fra bystyret. Takket være denne tilleggsbevilgningen klarer Sporveien å opprettholde rutetilbudet på samme nivå som tidligere, uten reduksjon i antall avganger. – Kollektivtransport er avgjørende for at Oslo skal nå klimamålene sine. Når vi nå ser at passasjerene for alvor er tilbake etter pandemien, er det viktig for oss å gjøre det vi kan for å sikre produksjon på 2019-nivå, sier byråd for miljø og samferdsel i Oslo, Sirin Stav. Sporveissjef Cato Hellesjø er glad for at det var bred politisk enighet om å kompensere for de økte strømprisene da det så som mørkest ut for Oslos kollektivtilbud. Han tror byens politikere ser verdien av å støtte kollektivtilbudet med midler også i årene som kommer. Markedsanalyser tilsier at de høye strømprisene vil vedvare. Selv om prisene stabiliserer seg, tyder prognoser på at vi på sikt vil oppleve et varig høyere prisnivå. – Et godt samarbeid med Ruter og Oslo kommune, der vi tidlig får på plass finansieringsløsninger for både 2023 og 2024, er det beste for å gi et godt og forutsigbart tilbud til passasjerene, sier Cato Hellesjø. Gjør det mulig å bruke byen Tilbake på den nye trikken, der Stine Rotnes er på vei til jobb, er stemningen avslappet. Reiseveien er det ingenting å si på. Med effektive kollektivforbindelser bruker hun en knapp halvtime på å komme seg fra den ene siden av byen til den andre. Det hender hun sjekker Ruter-appen for å planlegge reisen, men det skjer stort sett bare når hun er usikker på en reiserute og skal sjekke hva som er raskest. – Jeg er nok litt bortskjemt som reiser mest i sentrum og slipper å forholde meg til en bestemt linje, men jeg har tillit til at det alltids finnes en løsning. Det er som regel en ny trikk eller buss rundt hjørnet, sier hun. Når vi spør om hun har kjent at det har blitt kaldere i T-banevognene, blir hun overrasket. Det har hun ikke merket noe til, men i energisparingens navn ønsker hun tiltaket velkomment. Særlig om vinteren, når hun likevel er godt kledd og uansett må løsne på både det ene og andre plagget for å kjøle seg ned. 28-åringen er en sosial og travel dame som er mye på farten. Hun er glad for at kollektivtilbudet er så bra som det er. – Et godt kollektivtilbud gjør det mulig for meg å bruke byen på den måten jeg har lyst til å bruke den. Det være seg om jeg skal ut til en av øyene en sommerdag, gå en kveldstur på ski til Ullevålseter, eller være litt for lenge på en fest og likevel rekke gratis inngang på et utested i sentrum, sier hun og ler. – Kollektivtrafikken passer bra med det aktive livet jeg lever i Oslo, sier Stine Rotnes. – Selv om kollektivtrafikk er en veldig energieffektiv reiseform i seg selv, får vi ikke fraktet passasjerer uten kraft. Vi kan spare i mange ledd, men når prisene er mer enn tredoblet, løser vi ikke dette med sparing alene. Cato Hellesjø, sporveissjef
Årsrapport 2022 21 OM SPORVEIEN | Del 1 – Et godt kollektivtilbud gjør det mulig for meg å bruke byen på den måten jeg har lyst til, sier passasjer Stine Rotnes. 2020 2021 2022 2020(millioner kroner) (millioner kroner) (millioner kroner) (millioner kWh) (millioner kWh) (millioner kWh) 2021 2022 januar februar mars april mai juni juli august september oktober november desember 15 0 45 30 10 0 30 20 ENERGIBRUK OG -KOSTNADER I SPORVEIEN 2020–2022 Energibruken i Sporveien er relativt stabil, men strømutgiftene er tredoblet etter at energikostnadene økte kraftig fra desember 2021.
Del 2 | STRATEGI 22 Årsrapport 2022
Årsrapport 2022 23 STRATEGI | Del 2 DEL 2 Strategi
Del 2 | STRATEGI 24 Årsrapport 2022 – Kollektivtrafikken kommer først, men klarer vi å gjøre mer ut av stasjonene og driftsbygningene vi allerede har, er det bra for Oslo. Inntektene vi skaper når vi utvikler eiendommene og stasjonene våre, går tilbake til kollektivtrafikken og gjør at reisetilbudet blir enda bedre. Det sier eiendomsdirektør Magnus Rongved i Sporveien. Eiendomsavdelingen har i all hovedsak tre oppgaver: Skaffe nok eiendom til den daglige driften av kollektivtrafikken i byen, sørge for kontorlokaler til alle som jobber i Sporveien, og å sikre kommersiell utvikling. Det siste handler om å finne løsninger for Sporveiens eiendommer slik at de kan brukes i driften, samtidig som de kan videreutvikles og gi inntekt fra eksempelvis boligsalg og næringsvirksomhet. Gi tilbake til Oslo Et utviklingsprosjekt som skal realiseres, må stå på egne økonomiske bein. Det vil si at Sporveien ikke kan bruke midler som er satt av til kollektivtrafikk for å finansiere bygg som skal utvikles til kommersielle formål. Et utviklingsprosjekt må dessuten gi noe tilbake til byen og bidra til å skape gode byrom, noe Rongved mener utelukkende påvirker Sporveiens lønnsomhet positivt. – Den kommersielle verdien stiger når vi skaper et område der det er hyggelig å være, er hans klare oppfatning. Rongved er glad for at sosial bærekraft er vel så viktig som det økonomiske når det skal utvikles nye prosjekter. Det Sporveien bygger, må gi et positivt tilskudd til lokalmiljøet. Før et nytt prosjekt igangsettes, undersøker man derfor hva innbyggerne i området trenger. God dialog med kommunen, lokalpolitikere og innbyggere er viktig for å finne de beste løsningene. – Gode løsninger for byens befolkning kan være alt fra øvingsrom for unge musikere, til innebandybane eller konsertarena. De beste byutviklingsprosjektene er dem som omfatter et kollektivknutepunkt, og samtidig gir et løft for innbyggerne i Oslo, sier Rongved. Lufta er for alle Et godt utbygd kollektivtilbud krever skinner og stasjoner, verksteder for vask og vedlikehold, og baser for parkering og ettersyn. For Rongved er det viktig at Sporveiens eiendommer glir inn i resten av bybildet. – Når vi utvikler nye prosjekter, er målet vårt å koble områder sammen, sier eiendomsdirektøren. – Dette kan gjøres på to måter, enten ved å legge spor og stasjoner under bakken: Da kan boliger og næringseiendom bygges ovenpå, og lokket kan gjøre fremkommeligheten bedre. Eller ved å bygge i høyden. – Det er spennende å se hvilke muligheter som åpner seg når vi tar i bruk lufta over driften. Akkurat nå jobber vi med å legge lokk på to prosjekter; nye Brynseng T-banestasjon og Etterstad base, forteller Rongved. Et annet prosjekt som skal realiseres er oppgraderingen av Majorstuen T-banestasjon. Den skal gjøres i stand for å ta imot den nye Fornebubanen i 2029. Opprinnelig plan var å utvikle stasjonen til å bli et kollektivknutepunkt med stasjonsområde under bakken og kommersiell eiendom over. Etter et politisk vedtak i juni ble omfanget nedskalert. Dagens prosjekt omfatter oppgradering av stasjonen med to spor til tunellen, som i dag, og ny gangbru. Ingen nye bygg er planlagt, men Rongved viser et kart over bygningene som Sporveien rår over i dag. – På Majorstuen ligger to store vognhaller og et uteområde på rundt fire mål, som per i dag brukes av driften. Om noen år, når funksjonene i vognhallene skal flyttes til andre steder i byen, kan lokalene kanskje åpnes opp og brukes til andre formål, sier han. Selv om ingenting er avgjort og mye kan skje, er det tydelig at det ikke står på ideene når Sporveiens eiendomsavdeling leker med tanken om hva Majorstuen stasjon på sikt kan inneholde. – Sporveien har store ambisjoner når byen skal bygges og utvikles. Om ideene våre blir noe av, vil det ha stor betydning for Oslos innbyggere, avslutter Magnus Rongved. Kollektivknutepunkt for fremtiden Stasjoner, skinner og driftsbygninger krever plass, men åpner samtidig opp for muligheter. For Sporveien er det viktig å skape knutepunkt for kollektivtrafikk og byrom til beste for hele Oslo. Magnus Rongved, eiendomsdirektør i Sporveien
Årsrapport 2022 25 STRATEGI | Del 2 Sporveiens områder kan brukes til mer enn kollektivtrafikk. Øverst ses illustrasjon av oppgradert Majorstuen T-banestasjon. Til høyre er planer for Etterstad base tegnet inn, og nederst vises muligheter for utvikling av Brynseng T-banestasjon. Det kan bli endringer fra skisser til realiserte prosjekter. • Forvalter, drifter og utvikler Sporveiens eiendommer med om lag 205 000 kvadratmeter bygningsmasse. • Pågående utviklingsprosjekter: Oppgradering av Majorstuen T-banestasjon, Brynseng T-banestasjon, Etterstad base og bygging av nye Diakonhjemmet T-banestasjon. SPORVEIENS EIENDOMSAVDELING
Del 2 | STRATEGI 26 Årsrapport 2022 Langsiktig arbeid har skapt stor gevinst Selskapet startet strategiperioden som Kollektivtransportproduksjon AS og avsluttet med nytt navn: Sporveien. Effektivisering, industrialisering og profesjonalisering var viktige målområder i denne perioden. Sporveien lyktes med å realisere forbedringseffekter på 456 millioner kroner ved å optimalisere kollektivtransporten som ett helhetlig system av infrastruktur, materiell og trafikk. Viktige suksessfaktorer • Nytt navn – Sporveien • Forsterket bedriftskultur • Flere vogner i trafikk, bedre utnyttelse av vognparken • Test av 8. tog per kvarter gjennom T-banens fellestunell • Åpning av Avløs base, Kolsåsbanen og Lørenbanen • Ny reklameavtale økte inntektene • Ny pensjonsordning • Optimalisering av organisasjonsstrukturen • Bedriftsdemokrati • Mer kollektivtrafikk for pengene Nytt byråd lanserte høye klima- og miljøambisjoner og en storstilt satsing på kollektivtilbudet i forkant av Best 2020. Sporveien tok fatt på store moderniseringsoppgaver i kollektivsystemet, men tok også viktige, omfattende grep for å profesjonalisere innkjøp og logistikk, driftsprosesser, vedlikehold og utnyttelse av vognparken. Gevinsten ble verdsatt til 534 millioner kroner i årlige effekter. Viktige suksessfaktorer • Åtte tog per kvarter i fellestunellen økte kapasiteten • Trikkeprogrammet i rute, og to av 87 nye trikker levert • Unibuss satt elbusser i ordinær drift • Oslo Vognselskap ble en del av Sporveien, og byttet navn til Sporveien Vognmateriell. • Digitale verktøy tatt i bruk til preventivt vedlikehold • Lansering av ambisiøst klimamål i miljøstrategi • Videre optimalisering av organisasjonsstrukturen • Bedriftsdemokrati • Mer kollektivtrafikk for pengene Sporveien har i mer enn ti år jobbet målrettet for å skape mer kollektivtrafikk for pengene. Tre strategiperioder med samme, overordnede mål har så langt skapt forbedringsgevinster på mer enn én milliard kroner i årlig effekt. BEST-PROGRAMMENE 2015, 2020 OG 2025 BESTE LEVERANDØR AV KOLLEKTIVTRAFIKK BESTE NORDISKE LØSNING FOR EFFEKTIV OG MILJØVENNLIG PERSONTRANSPORT Best 2015 (2011–2015) Best 2020 (2016–2020)
RkJQdWJsaXNoZXIy NTYyMDE=