1928
1930
1931
1934
1935
1937
1940
1952
1957
1960
1965
1966
1967
Sporveien åpner sine første busslinjer: linje 18 mellom Kværner og
Alexander Kiellands plass og 19 til Lille Tøyen. Bussene får garasje i
Vålerengen vognhall.
Holmenkolbanen åpner Skandinavias første undergrunnsbane mellom
Majorstuen og Nationaltheatret.
Bærumsbanen fullføres til Kolsås (nedlagt 2003 og 2006). Bjølsen
bussgarasje tas i bruk.
Bussringen (linje 20) åpnes (brutt 1940).
Kjelsåsbanen åpnes fra Storo til Kjelsås (stengt 2002-04). Sognsvannsbanen
åpnes Majorstuen–Sognsvann, drevet av Holmenkolbanen.
Røabanen åpnes fra Smestad til Røa (Lijordet 1951, Østerås 1972.)
De første “Gullfisker” trafikkerer Kjelsåsbanen.
Sporveien åpner sin første trolleybusslinje. I årene frem til 1955
elektrifiseres busslinjene 18, 20, 21 og 24.
Sporveien får i perioden 1952-58 100 nye og ombygde Høkavogner.
Lambertseterbanen åpnes fra Brynseng, trafikkeres med nye Høkavogner
over Vognmannsgata til Bergkrystallen. Ny vognhall åpnes på Grefsen med
spor til Storo og Sinsen.
Bytrikken vedtas gradvis nedlagt av Oslo Bystyre. Innen 1968 er linjene til
Vippetangen, Vestbanen, Sagene, Korsvoll, Rodeløkka, Grønland, Kampen
og Etterstad erstattet av busslinjer.
Sporveien overtar driften av Ekebergbanen.
Oslo får t-bane, vognhall og verksted på Ryen. Lambertseterbanen
omlegges til t-bane fra Jernbanetorget, og Grorudbanen åpnes til Grorud
(til Stovner 1974, Vestli 1975). Oslo har som den minste by i verden fått “full
metro”.
Østensjøbanen omlegges til t-banedrift og forlenges til Skullerud (åpnet til
Bøler i 1958). Billettørene fjernes på mange busslinjer.




